Gubbeaktivitet; husholdswhisky

Gjeterhund i Afghanistan, uten sammenheng med saken forøvrig.

Noen år tilbake fikk jeg høre, av kona til en kollega, at man burde by gjester på whisky. Det er faktisk vanlig folkeskikk å by gjester og reisende på et glass whisky. Denne kona er fra Skotland. Jeg er imidlertid så raus at jeg ikke nøler med å gjøre denne skotske skikken til min egen.

Jeg fikk los på dette. Klart whisky bør være innenfor rekkevidde. Ikke kun til fest, ikke kun dyr single malt whisky. Jeg skaffet med en flaske blended, en Ballentines. Den ble skøvet inn i kjøkkenskapet, fikk navnet kjøkkenwhisky og husholdswhisky. Folk lurte på om jeg brukte den til matlaging.

Nei, den whiskyen ble drukket. Av meg. Det er jo sjelden det kommer gjester. Og hvis det kommer gjester så er de gravide, eller ammer eller er menn som er mennene til damer som er gravide eller ammer. Sjelden kommer det noen som ikke kjører bil, ikke er gravid og ikke har med seg gravid kjæreste. De få gangene dette inntreffer trenger vi ikke whisky. Nei, disse få anledningene gutta kommer sammen uten fruer, er alltid godt planlagt, herunder mat og drikke. Blended whisky fra kjøkkenskapet når ikke opp i denne prosessen.

Vel, jeg har ikke drukket veldig mye whisky. Når jeg nå inspiserte flasken, etter to år i kjøkkenbenken, var det fortsatt omkring 75% igjen, på en helflaske. Jeg tømta flaska ut i vasken. All alkoholen var borte. Etter to år i kjøkkenskapet, ventene på farende folk og edle gjester, var huswhiskyen blitt til essens. Alkoholen hadde dunstet vekk. Jeg oppdaget det en kveld i påsken når jeg følte meg litt ekstra mandig og mente at to fingerbredder med husholdswhisky ville gjøre godt i en stadig gråere kar. Drammen smakte som en Napoleonsjokoladekule. Altså som noe man kan spise/drikke og så kjøre bil, lovlig.

Føler meg nå uskikket til å ha husholdswhisky. Jeg klarer ikke, får dessuten liten drahjelp, å drikke en flaske whisky over en toårs periode. Whiskyen har det følgelig så kjipt i kjøkkenskapet sammen med olivenolje, soyaolje og blasamicoeddik at hele dens mørke sjel, alkoholen, dunster vekk. Jeg er rådvill. Tar imot råd.

Service, sørvis?

Butikk ved foten av Mt Sinai, som hadde dårlig service, men taktisk god plassering.

Dette er noe jeg brenner for. Nei, jeg ville ikke gått i tog for det. Men jeg mener det er viktig. Noen vil muligens avskrive det som et i-landsproblem, jeg tror det er universelt. Jeg tenker på service. På norsk har vi vel ikke et eget ord for det. Når en restaurantør eller butikkansatt tilbyr sine varer på en behagelig, velvillig og informativ måte, er min tolkning. Fremmedordboken skriver; tjeneste, rettleiing, bistand, hjelp, kundebetjening.

Jeg mener vi har for lite av det. At Norge er dårlige på dette, vi nordmenn er dårlige til å tilby service. Det er anerkjent her i Stor-Oslo at våre svenske gjestearbeidere er bedre til å tilby service. Vi liker å bli servert av svensker. Videre virker det som om restauranter og barer er enige, og helst vil ha svenske ansatte. Reiser vi til USA blir vi vartet opp på alle kanter, ja ofte må vi gi tips, men det er behagelig og vi ender jo med å handle, drikke, spise mer enn vi hadde tenkt. Jada, dere nikker litt nå.

Min påstand er at det er merkelig det ikke er større fokus på å yte god service i norsk handelstand. Alle butikkene har de samme varene, som koster det samme. Slik har det vært lenge. Det går ikke å skille på varer eller priser. De store kjedene prøver å fremstille seg som billigst, men vi vet jo nå, etter 20 år med ukentlig kundeavis fra både Elkjøp, Lefdal osv at alt er likt. Da gjenstår god service. God service vil gi forretninger et overtak på oss kunder. Vi kommer tilbake om vi har kjøpt nye joggesko et sted vi ble godt mottatt, fikk god men ikke påtrengende hjelp og produktinformasjon.

Selv så ble jeg utsatt for en bråkjekk ung kundebetjening i en jålete herreklesbutikk i går. Han hadde moteriktige briller med veldig tykk innfatning. Han var pen på håret på en tilfeldig måte og var imøtekommende. Imidlertid så fnyste han og himmlet med øynene da jeg ikke kjøpte nye Red Wing sko. Jeg var forsåvidt klar for å prøve andre modeller, men idet han fnyste og var dramatisk på mine vegne, mistet jeg lysten på å handle der og gikk. Jeg kjente igjen denne holdningen han ga meg; "kunden vet ikke best, dermed koster jeg på meg arrogant kroppsspråk for å vise dette". Jeg har selv arbeidet i butikk som 18-20 åring, og var flink med kunder, men kunne fort bli selvhevdene og sær om kundens behov ikke behaget meg. Dessuten var jeg styrt av dagsformen. Med andre ord så satte jeg meg selv foran kundens behov. Jeg var en forvokst fjortis og viste ikke bedre. At endel kunder snudde på hælen og gikk igjen tok jeg ikke så tungt, det var jo de som var idiotene mente jeg selvtilfreds. En skandale av en butikkansatt. Heldigvis har jeg vokst siden den gang, tilkommet noe selvinnsikt, og blitt bedre med folk. Dessverre arbeider jeg ikke lenger i butikk. Men jeg vet at som kunde setter jeg pris på skikkelig opptreden fra den som betjener meg. På restaurant liker jeg å lære om vinen jeg drikker. Jeg liker ikke å bli smilt overbærende av fordi jeg kan lite om vin. 

Hvorfor blir det ingen bedring på dette området her i landet? Hvorfor er svenskene bedre enn oss uten at vi forsøker å bli gode vi også? Hvorfor fokuserer ikke forretningseiere på dette? At endel butikkansatte hater jobben sin skal jo ikke gå utover meg. Hvis de har en dårlig dag blir den neppe bedre av å være vanskelig med kunden, eller? 

Selv har jeg minne som en elefant og tilgir ikke de bedriftene som er kjipe mot kundene sine, (les; har vært kjip mot meg). Jeg har byttet bank, teleselskap, alarmselskap og internettleverandør på grunn av dårlig kundebehandling. Tre-fire bilverksteder får aldri mekke mer på bilene mine. En møbelkjede blir aktivt baksnakket på grunn av hårreisende kundebehandling. Nei, jeg er ikke en kjøpesterk, livsnytende femtiåring, men om 10-12 år er jeg det, da vil jeg fortsatt huske hvem som ikke klarte å oppføre seg. 

Nå burde jeg vel skrive noe om norske håndtverkere som mener det er greit å komme to timer for sent til avtalen, sitte i telefonen mens de er hos meg for å arbeide, dermed reise avgårde uten beskjed og kun halvgjort arbeid... De tror at vi velger utenlandske tilbydere for å slippe moms, og sutrer i pressen  på dette grunnlag. Nei, det handler ikke om pengene, det handler om hvordan dere leverer tjenesten vi betaler for. Her har jeg mye mer på hjertet, men dette er jo en egen artikkel som jeg får spare til siden.