Sommerferie 2019 dag 8-9-10

Tyske sauer, norske barn

Dag 8, lørdag; Utsjekk av hytte, morgenbad i Schlei, biltur mot Hirtshals i kø gjennom Kolding og ellers over dansk åker og eng. Bading i Nordsjøen fra Tornby strand sør-vest av Hirtshals. Hurtigbåt fra Danmark til Kristiansand sammen med alle siddiser og sørlendinger som hadde vært på Dana Cup. Det var liv. Syttenåringer med voksne kropper som ikke er ferdige med å være ungdom/barn. De lekesloss og sprayer deo og kaster potetgull  på hverandre. Vi kom i land ved midnatt med sovende barn og Bonnie Taylor på bilradioen omkring midnatt. 

Meningsfullt kumlokk, orientert riktig

Dag 9, søndag; Ungene spratt opp tidlig til tross for sen nattero. Heldigvis er de nå store nok til underholde seg selv på lekeplassen nær hytta uten foreldreoppsyn. Mamma og pappa slo ned gress og klatreplanter i hagen. Mor vasket klær, ryddet og vasket i hytta. Mormor ankom med buss fra Oslo. Familiens sykkeltur om ettermiddagen endte nesten med tragedie da treåringen ikke klarte å bremse skikkelig med balansesykkelen sin ned en bratt bakke, traff et tilhengerslep, spratt over styret og fløy med hodet først inn i en betongsperre. På utrolig vis gikk det fint. Hun kastet ikke opp, blødde ikke fra nese, hadde ikke væske fra øreganger, hun var ikke svimmel eller besvimte. Pappa kan endel grunnleggende førstehjelp, men var usikker på egne evner når det er en direkte arving som er involvert. Ringte Legevakten i Arendal og fikk rask, kyndig og nyttig konsultasjon over telefon. Pappa klandrer seg selv for at han dro treåringen opp den bratte oppoverbakken som ledet til en bratt nedoverbakke. Dette har han sagt til treåringen. Hun er nå glad og fornøyd, men liker å si «pappa, det er din skyld at jeg datt av sykkelen og slo meg». 

Rekefontene på sørlandshytta

Dag 10, mandag; Handletur inn til selveste Arendal. Femåringen slo seg vrang da hun forstod at treåringen skulle få ny sykkelhjelm, mens hun selv kun hadde utsikt til en ny hårbørste. (Treåringen ødela som kjent sin hjelm dagen før, da den reddet livet hennes i møte med en betongblokk). Etter masse gråt og sutring og alvorsprat med mamma ble det også kjøpt nye hårspenner til femåringen. Treåringen fikk sykkelhjelm fra Specialized. Den var slett ikke på tilbud, men trolig bra saker. Vi droppet soving midt på dagen, dro på stranden og badet. Deilig saltvann som holdt mer enn tjue grader. Alle digget vannet. Mor badet uten noe drama. Ungene var helt ville. Til middag spiste vi himmelsk Grandiosa. Kun nordmenn i utlendighet kan savne og digge Grandiosa så mye. Dere som vasser i Grandis til daglig vet ikke hvor godt dere har det. (Dette gjelder også General snus, Norvegia ost, Stabburet Makrell i tomat, brunost, Maarud Ost & løk, potetlomper oa.) Vi har også kjøpt nytt Ludo. Dette burde jo være fast inventar på hver hytte i Norge. Det har det nok vært på denne hytten også. Men mor innrømmet at hun og hennes søster hadde kastet brikker og terninger vegg-i-mellom som tenåringer, -som dårlige tapere eller dårlige vinnere, ergo måtte et nytt sett kjøpes inn.    

Sommerferie 2019 dag 7

I morges var sykkelen til pappa punget på bakhjulet. Ergo måtte vi kjøre bil til stranden. Dette bruddet på ferierutine fikk treåringen til å bli usikker og sutrete. Hun fikk med seg sin balansesykkel, men klarte å tryne i første sving på veg ut av parkeringsplassen på stranden ned mot badeplassen. Så da ble det hyl og gråt igjen. 

Videre ble det rar stemning da våre barn ville leke med noen tyske barn på stranden. De tyske barna var ikke så interessert. Våre barn presset seg inn og overtak straks alle strandlekene tyskerne hadde med seg. Julia på fem som ikke kan svømme prøvde å leke med en seksåring som kunne svømme, endte langt utpå vannet på en oppblåsbar krokodille, falt av og svelget endel vann før hun fant fotfeste. 

Jada, men alle sov godt midt på dagen da. Innesovingen til treåringen går bare godt. Dog helst i samme seng eller sofa som mamma eller pappa. 

Vi skal dra i morgen. Vi prøver å spise oss ut av huset. Ikke sette igjen eller kaste mat, men ikke ende opp med luftboller og ventekaker til frokost. Pappa setter imidlertid igjen noen bokser Holstein øl. Dette er Hamburg sitt øl. Stort bryggeri. Men pøh! Det smaker gul Mack. Fullt av malt. Kan bare elskes av noen som er vokst opp med det. Er du fra Tromsø, dra til Hamburg, drikk Holstein og føl deg som hjemme. Havn har de der også. Er du veik søring som meg, styr unna. 

I morgen venter utsjekk, en kjapp tur på stranden og dermed Danmark på langs mot Hirtshals. 

Hvordan har vi hatt det her da? I et hus på et sted som ble valgt for sin plassering midtveis mellom vårt hjem i Münster og fergekaia i Hirtshals. Vi har hatt det helt topp. Vi har vært sammen som familie. Vi har hygget oss og gjort sommeraktiviteter. Det kunne vi sikkert gjort hvor som helst. Dog ligger det godt til rette her ute på landet i Schleswig. Det er rolig her. Det er nært vann. Det er landlig og frodig, tilrettelagt for sykling. Kuer som beiter på jordet. Badestrand helt uten vannscootertullinger. Dessuten vedovn i leiehytta! Det er ikke vanlig med vedovn i dette landet. Bra at vi hadde regn og kjipt de første to dagene, så far kunne fyre. 

Hit kunne vi sikkert kommet tilbake. Dog mangler det et soverom. Mamma og pappa ligger på hemsen og koker. Med dagtemperaturer på over 30 ute, blir det fort klamt oppunder taket innendørs. Våre tyske utleiere har i tillegg utstyrt alle sengene med sengetøy av 100% polyester. I Tyskland er nok dette vanlig. I Norge er det vel knapt til salgs. Plastikkdrit.  

2019 Sommerferie dag 6

Dagen i dag var mye som i går, men det var noen nyanser. Det startet allerede klokken midt på natten, trolig omkring 01.00. Da fant treåringen ut at hun var kald. Hvordan løste hun det? Hun ropte på sin far: «Pappa, jeg trenger dyne». Hva skjedde så, -joda pappa klatret ned fra hemsen og la dyna over treåringen og bekreftet dermed at han kan fjernstyres midt på natten. Samtidig fikk femåringen dyne over seg, og alt roet seg igjen noen timer. 

Rett over Kl 04.00 ble foreldrene vekket av barnerop igjen, denne gangen fra utsiden av hytta. Det tok en stund før følgende ble avklart der midt i hundevakta: Er det vårt barn? Hvor er barnet? Hvis det ikke er vårt, men trenger hjelp og ingen andre responderer, bør vi allikevel rykke ut? Etter litt finlytting ble det avklart at det var et barn i nabohagen, det var ikke et av våre, det ville nok ha sin mor, men det hastet ikke veldig, ergo ingen livsfare. Innen dette var avklart hadde pappa og mamma rukket å våkne helt, kikke på klokka og konstatere at det er flere timer til vi trenger å stå opp. Dog vet vi at de lokale svalene, flokk på flere hundre, våkner til liv ganske nøyaktig Kl 04.34. Det stemte i dag også. Da ble det liv i svalene. Jeg vet ikke helt hva de driver med svalene, men de er veldig sosiale tidlig om morgenen.  

Resten av dagen gikk med til bading, sykling, soving og vannkrig i hagen der alle fire i familien var ambulerende utstyrt med enten hageslange eller vannpistol. Alle ble våte og treåringen viste frem sine verste trekk der hun kvittet seg med all empati og lot kaldt vann hagle over oss andre mens hun holdt et fast grep om hageslangen. Hun hadde makt så lenge hun hadde hageslangen. Resten av oss løp rundt som hodeløse høns og hylte. Heldigvis klarer hun helt fint å avspore seg selv. Det ene øyeblikket er hun Al Capone med kulesprute, det neste øyeblikket er hun Elton John der hun skaper lokal regnbue ved å sprute vannet opp mot solen. 

Far syklet til den lokale Brustadbua i dag for å handle Cola Zero til mor og øl til seg selv. Der fant han ut at Cola Zero er som 4G her i Tyskland, -det fins kun i sentrale strøk. Ergo må mor greie seg med skarp Cola de neste dagene. 4G får vi igjen idet vi treffer Autobahn 7 på veg mot Danmark lørdag lunsj. 

Sommerferie 2019 dag 5

Ahhh, i dag var det slik vi drømmer om hele vinteren. Lat frokost, påfulgt av sykkeltur til stranden. Solen stod oss bi. Alle badet, også mamma. Vi bygde sandslott. Vi syklet hjem igjen, spiste sen lunsj. Deretter sov alle en time eller to. Ettermiddagsturen gikk til den lille lokale bukta som byr på 2,5 meter sandstrand. Ypperlig for en kjapp dukkert. Til slutt ble det havregrynpannekaker til middag. Jentene robbet hagen for blomster og pyntet bordet med kronblader strødd utover. Det så ut som et influenser-bryllup. Hele dagen har vært som en reklame for Blenda; blide barn i vakre sommerkjoler som leker. Peak sommer tror jeg. 

At vi har blitt angrepet av klegg, slått oss til blods på steiner gjemt under vann og kranglet om antrekk, mat og soving med barna, det har vi allerede glemt. 

2019 Sommerferie dag 4

I dag kom solen, som meldt. Vi strøk av gårde til stranden på syklene våre. På veien kjøpte vi rundstykker på bakeriet og postet postkort. Vel fremme på stranden spratt de norske barna ut i vannet. Far kom seg også uti til slutt. Mor dekket far sin heller umandige overgang fra strandløve til kastratsanger uti bølgene med video. Selv kom hun aldri nær vannet, men liker godt at far er en pyse også. 

Treåringen satte straks i gang med marinejegertreningen sin. Femåringen ble kald og endte på land med to håndklær rundt seg og litt mat i neven. 

På vei hjem bedrev femåringen den norske sommeraktiviteten; klage på varmen. Hun blir en bra skattebetaler en dag, norsk som selbuvotten der hun hoiet og stønnet over varmen etter to uker med klaging over regnet. 

Alle sov midt på dagen. Femåringen måtte vekkes og var sur som gymsokker da hun ble purret kl 15.00 etter 1,5 time i drømmeland. Far tvang nedpå fruktyoghurt hos begge jentene, da dette traff blodomløpet femten minutter senere var humøret meget bedre. 

Livet er bra her vi surrer rundt. Hovedutfordringene er å påføre nok solkrem og sørge for væskebalanse hos familien. Å få i seg nok iskrem derimot, det går helt av seg selv. 

2019 Sommerferie dag 3

Dagen i dag brakte masse mer regn enn Yr hadde meldt. Vinden var omtrent som forutsett. Vi drog til byen for å handle. Byen for oss, denne uken, er Schleswig, nord i Tyskland. Vi har ikke vært her før, men det passer reiseplanen vår, og nye steder er alltid spennende, kjipt, tragisk, farlig eller kjedelig. Akkurat her og nå føles dette området behagelig kjedelig. Byen bar preg av at de hadde penger på 1980-tallet og bygde store flotte kontorbygg i sentrum, som står tomme i dag. Folkene som bor her snakker pussig tysk med dansk potet i halsen. 

Vi bor utpå landet. Omgitt av jorder, kyr og flatklemte frosker på veien. Rett nedi åkeren her ligger det en innsjø med brakkvann, koblet til Østersjøen med et trangt utløp mot nord-øst. 

Jentene har stadig trekk som får meg til å tenke på katter. Når det er lavtrykk blir de trøtte og sure. De bruker energien sin til å krangle med hverandre og å mase på foreldrene sine. Heldigvis sover de godt da. 

Vi brukte ettermiddagen til å fortsette å vende treåringen til innesoving. Det gikk bedre i dag. Hun og pappa la seg i hver sin ende av sofaen. Hun fikk sitte og kikke i bøkene sine til hun trillet over av utmattelse. Pappa tror i hvert fall at det var det som skjedde. Han sovnet nemlig lenge før treåringen, i sin del av sofaen. Mamma og femåringen er domestisert for lengst. De gikk å la seg på hemsen og siden ble det stille i i to timer. 

Før middag måtte vi ut. Pappa og barn trives bedre foran vedovnen hvis de har vært ute og hoppet i sølepytter først. Vi gikk tur i den lokale skogen. Der var det spennende larver, masse falne trær, dunkelt og relativt tørt. Løvverket hadde tatt av for regnet. Enhver skog bringer også med seg et spinkelt løfte om at vi kanskje kan få se reven. Ungene går rett på limpinnen hver gang og speider etter reven der de hoiende springer langs stien. 

Vel hjemme, våte og kalde, fyrte vi i vedovnen, drakk kakao og lekte piknik på pledd på gulvet. 

Siden vi kun har internett i minutter av gangen her, har mor og far begynt å lese bøker. Dette minner om hytteferie slik vi husker det fra 1980 og -90 tallet. 

Sommerferie 2019 dag 2

Alle sov godt den første natten i den innleide hytten. Men det var ikke helt uten dramatikk. Treåringen hadde mareritt og våknet, overbevist om at det var spøkelser på rommet hennes. Mamma våknet også og trøstet. Pappa sov. Storesøster sov. Pappa ble vekket av mamma for konsultasjon. Pappa besluttet å legge treåringen sammen med mamma i dobbeltsengen og flytte seg selv inn i treåringens seng. Det virket. Alle sovnet igjen. 

Morgenen bragte sterk vind og «utrygt for regn». Men ferie er ferie, vi kan ikke sitte inne og vente på bedre vær. Vi besteg våre sykler og dro ut for å bli kjent her blant åkrene, helt nord i Tyskland der Danmark, Østersjøen og Tyskland møtes. Vi fant et bakeri, en strand og en lekeplass. God uttelling for en sykkeltur på tre kilometer. Femåringen som sykler selv fikk oppdage at nedoverbakker er gøy og oppoverbakker slitsomt. Nede i Nordrhein-Westfalen er det helt flatt nemlig, høydekoter er ukjente saker. 

Før vi kom oss avgårde hadde vi en plastikkposekrise. Her i Tyskland fins ikke plastikkposer lenger. Mammas sykkelsete i tykt lær var gjennomtrukket av gårsdagens regn. Mamma liker ikke å starte sykkelturen våt på rumpa. Men hadde vi plastikkpose, neida. Vi fant frem gladpack. Gladpack er jo, som tidligere nevnt her i bloggen, helt ubrukelig. Den tynne plastfilmen kleber seg bare til seg selv, eller hendene til den som håndterer det. Gladpacken ble ønsket dit Osama Bin Laden hviler. Pappa fant en gammel ziplock pose fra IKEA, full av klesklyper, den er alltid med på ferie. Trolig stammer selve posen fra en pappaperm til Thailand i 2014. Den var ganske skjør, men ble tvunget over sykkelsetet og gjorde nytten. Mor meldte imidlertid om fantom-fukt på rumpa etter tjue minutter.  

Etter en fin oppdagelsestur, en kjapp lunsj med alt for mye sjokolademelk til barna og en feriepils til pappa, skulle vi sove middag. Treåringen trenger en time eller to med søvn midt på dagen for å ikke bli varulv utpå ettermiddagen. Vanligvis sover hun i hagen i sin vogn. Men pappa fant ikke plass til vogna i bilen denne gangen. Ergo er hun, for første gang i sitt liv, uten barnevogn. Pappa mente at hun må lære seg å sove inne. Etter ti minutter med det motsatte av søvn; vill lek, latter, tårer, fornektelse og krangel, -mente mamma at hele ideen om søvn uten vogn midt på dagen var et skrekkelig feilsteg og helt sjanseløst. Pappa prøvde å snakke fornuft i treåringen, noe som førte til raseri, mer fornektelse, gråt og akutt behov for mamma. Hun er så trøtt at hun sjangler, men velger å være våken, sint og uforutsigbar. Nå sitter vi og håper på at hun til slutt besvimer av utmattelse, forhåpentligvis i nærheten av sengen så hun kan lempes oppi uten å våkne fra koma. 

2019 Sommerferie dag 1

Alt gikk fint i morges. Vi hadde det ikke travelt. Skulle ikke rekke hverken ferge eller fly. Ungene satt i pysjen og så på Netflix. Pappa drakk kaffe og pakket bil. Mor fant de siste sakene, tannbørster og fluortabletter samt bamser og annet som barna vil savne, men ikke hadde trykket ned i sine overfylte sekker. 

Vel avgårde fant vi ut at vi ikke hadde pass. Vi skal nemlig ut av landet, som del to av vår ferie. Kun pass er gyldig legitimasjon for oss nordmenn. Dermed måtte vi snu. Vi havnet i vegarbeid, måtte kjøre femten kilometer ekstra for å komme oss hjem igjen. Sekstifem kilometer og 70 minutter etter opprinnelig start var vi klare for å forlate leiligheten vår igjen, denne gang med pass og nytisset. Livet så lyst ut.

Navigasjonen i bilen mente at turen ville ta 243 minutter lenger enn standard tid. Den oppgir ikke grunn for sine beregninger, men trolig er det kø og trøbbel på veien som er årsaken. Navigasjonen er programmert til å vite at en en tidsøkning på over hundre prosent ikke er greit. Nordmenn med ny BMW er ikke sånne fine folk som mener at alt kan ta den tiden det tar og legger igjen klokka hjemme når ferien tar til. 

Dermed bar det ut på små sideveier, med stiv kurs østover. Etter to timer på tur var det fortsatt 420 kilometer igjen av en tur som opprinnelige var på 415 km. Vi slapp å stå i kø. Bilen tok oss rundt alle flaskehalser. Men det var lange omveier. Vi skulle nordover, men endte med en røslig høyreflankering som dro oss forbi Bergen-Belsen, igjennom Hamburg sentrum, langs flotte riksveier med staselige alleer grodd til tretunnel, omgitt av moden hvete.

Underveis på turen har ungene kranglet, hørt på Freddy Kalas, sovet og sutret. Vi har hatt to spontane tissestopp. Vi har også hatt et spontant «pappa er sint og må dra bilen brått ut på vegskulderen, stoppe og skjelle ut barna i baksetet, før vi kjører videre» stopp. Dette kommer i tillegg til to regulære stopp for mat, lek og toalettbesøk. Vi var også innom Lidl og handlet. Lidl er et forferdelig sted, men valget ble enkelt da nærmeste vanlige matbutikk lå femten minutter lenger unna. Klokken var allerede 20.00 og ungene burde ha vært i seng for lengst.   

Dette er vår første tur med sykler festet på hengerfestet bak bilen. Pappa er ikke tilhenger av å ha noe som helst på utsiden av bilen, men tilhenger av å ha med sykler. Hele sykkel-holder-dingsen har egenvekt på tjue kilo og tre sykler som veier omkring tretti kilo tilsammen. Alt dette er konstruert som en badebrygge som hviler ut fra et spinkelt hengerfest. Det hele virker naturstridig og feil. Men skal vist fungere opp til hastigheter som 130km/h. Hele Tyskland kjører rundt med sånne. De kjører fort. Og de har kjøpt en billig versjon. Vi har den dyreste som fins. Konstruert av svenske ingeniører og bygd av de flinkeste kinesere. 

Endelig fremme ble vi positivt overrasket. Vi har tydeligvis leid et anneks i en hage bak et større hus. Det er dam med karper i hagen. Den stedlige katten er stor og kosete, men bet treåringen så fort foreldrene snudde ryggen til. Her er det helt stille. Mobildekningen byr på Edge, og minner oss om nittitallet. Husets wifi er tomt for internett, ergo sender signaler, men er ikke koblet videre til verdensveven. Her får vi tid til å snakke med hverandre, fremfor å kikke på telefonen vår.