Julia har trøye som matcher teltet
Det blir ikke blogging av fint vær. I sommer har vi jo hatt fint vær. For fint, for lenge. Jeg er en av de som blir skeptisk. Det pleier ikke være pent en hel sommer, ikke i Norge. Det var jo sånn i fjor også. To flotte sommere på rad. Dette trekker jeg de verste slutninger ut av. Allikevel klarer jeg ikke la være å straks løpe ut, nyte været, bli brent, bade, spise is, gå i barings osv. Vi må jo nyte dette været mens vi kan, til tross for at godværet er her på feil premisser.
Sommeren har gått med til å beskytte barnet mot sol. Unger nå for tiden er små troll. De sprekker hvis de blir utsatt for direkte sollys. Derfor har vår datter vært dekket til med UV-dress, solbriller, solkrem og solhatt. Hun har også ligget inne i et telt. Dette teltet er verdt nærmere omtale. Det er laget for formålet av et firma som lager produkter til barn først og fremst, ikke først og fremst telt. Teltet folder seg selv ut når det slippes ut av posen, og det dekker sin hovedfunksjon, det beskytter barn mot sol. I tillegg fins det et insektnett. Så langt er alt vel. Å folde teltet sammen, putte det tilbake i posen sin er derimot ikke så greit. De lure, integrerte, foldbare og elastiske teltstengene er utfordringen. De lar seg kun folde sammen på en måte for å gi teltet den form som gjør det pakkbart i egen pose. Vel, det viser seg at det er så, til de grader, veldig vanskelig å folde dette teltet sammen. En gang får jeg det til, men det er på forsøk nr 16 eller så, derfor har jeg ikke fulgt helt med på hva jeg selv gjorde. Ergo klarer jeg ikke gjenskape metoden ved neste forsøk. Som moderne foreldre tyr vi til Youtube.com, for å se hvordan biffen skal løses. En dansk dame sier at det er "ret så nemt", som jeg tolker til "veldig lett" å folde teltet. Hun viser frem. Den vanskelige biten, selve sammenfoldingen, er klippet vekk på videoen fra Danmark. Hun står der med et oppslått telt i hendene, sier at det er nemt, og vips så har hun stappet det i posen uten å vise hvordan. Hva f... Jeg var så provosert av den videoen at jeg vurderte å klage på falsk markedføring til noen. Mange ganger i sommer har jeg vurdert å tenne på teltet og senere fornekte at vi noen gang har hatt et heller enn å stå der å fomle med det.
Noen uker senere, etter mange kamper med teltet, treffer vi et vennepar som har et likt telt. De unnlater å bruke teltet, av fare for å ikke få det sammen igjen på fornuftig måte. Det kunne vært lagd en Seinfeldt-episode om dette teltet og oss tullingene som har kjøpt det.
Huset vårt har også gitt oss utfordringer i sommer. Det er et nesten-passiv-hus. Bygd for å spare energi. Så det er skikkelig varmt om vinteren, holder godt på innetemperaturen. Vi betaler små strømregninger. I sommeren erfarte vi at huset holdt godt på varmen om sommeren også. Flere netter på rad hadde vi 28grader på soverommet midt om natten. Da er det varmt å være både fire måneder gammel og nesten førti år gammel. Det hjalp ikke å åpne vinduene på vidt gap, den kjølige natteluften utendørs klarte ikke å trenge inn og utfordre den varme luften innendørs. Merkelig saker. Nå drømmer jeg om et eldre hus der årsak og virkning er mer åpenbar for meg, som ikke er fysiker eller ingeniør, der et åpent vindu betyr luftutveksling, to åpne vinduer i samme hus betyr gjennomtrekk.
Det er verdt å nevne som en etterbrenner her, at glider, lagret i smørekofferten ute i boden, smeltet og ble flytende i varmen. Glider er veldig klissete saker, plutselig renner det langs hyllene i boden, midt på sommeren. Det sier noe om hvor varmt vi har hatt det, når produktene til Norsk-norskere-norskest-fabrikken Swix sine produkter går i oppløsning pga høy temperatur. Et slags endetids tegn faktisk. "Når glideren renner fritt mot havet, da skal alle mann rømme...osv"
I sommer, idet vår datter rundet fem måneder, tok fruen og jeg vår første tur på restaurant sammen som foreldre. Vi hygget oss med mat og drikke. Vel hjemme, i pentøyet, åpnet vi en champis og så for oss en rolig time sammen som vanlige voksne mennesker, ikke de svette og stressa småbarnsforeldre vi ofte er ellers. Dette gikk igrunn bra. Det var vaskemaskinen som ødela for oss denne gangen. Den hadde nemlig stoppet opp tidligere på dagen, midt i et vakeprogram. Mens vi satt der og nippet champagne virket det fornuftig å google etter råd for å reparere vaskemaskinen. Og det fant vi. Dermed sto jeg snart, i pen skjorte med mansjettkanpper på, lent over vaskemaskinen med skrutrekker og løsnet deksler på baksiden. Vel, for å gjøre en lang historie kort: Ingen av rådene for å reparere maskinen, hentet fra internettet, stemte. Vi fikk tømt maskinen for vann og klær, kun små vannskader på vaskerommet fulgte og en skjorte ble ødelagt. Dagen etter ble det kjøpt ny vaskemaskin.
Vår datter ble bitt av flått i sommer. Dette var trolig var største krise som familie så langt. Mange spørsmål fulgte; ville hun få borreliose og bli som Lars Monsen? Var vi stusselige foreldre som ikke hadde klart å beskytte henne mot flått? Vi har tross alt klart å holde henne unna direkte sollys ila hele sommeren, og det krever mer innsats enn jeg tør forklare. Hvordan skal vi fjerne flått, hva er symptomer på sykdom etter flåttbitt osv. Vel, det hele ble litt som når Russerne skjøt ned et Malaysisk rutefly over Ukraina; alle tror at det vil få store følger, men i praksis skjedde ingenting. Hele flåtthistorien utviklet seg til ingenting. Flåtten måtte bøte med livet, ellers ble ingen skadet.
En annen sak som er verdt å omtale, som gjør meg bitter som moderne pappa, er baby wipes/våtservietter. Det viser seg at mange av disse våtserviettene kommer ut av pakken sin i flokk, ikke en-og-en. Og det er slik at jeg kun bruker våtservietter når bæsjen ligger tykt utover et stort område, jeg strekker meg etter de når det ikke holder med en vanlig vaskeklut. Når jeg da, litt stresset av faktorer som sprellende unge og bæsj over alt, med en helt normal finmotorikk i fingrene, ikke får ett, men fire fem våtservietter i en sleng. Ja, da mener jeg at dette produktet ikke holder mål. Min løsning er å kjefte på fruen. Det hjelper ikke, hun har ikke produsert disse elendige sakene, muligens har ikke ikke kjøpt de engang. Men det føles jo godt å la andre få skylden.
Utpå sensommeren fikk vi prøve oss som familie versjon 2.0 en helg; vi fikk låne en treåring og en mops. Det gikk veldig fint. Det kan hende at det gikk så fint at fruen vil si at kanskje bør vi få et barn til snart, siden vi taklet det så godt å gjete to barn og en hund uten å gå helt i benk. Joda, det gikk bra, men en helg er ikke særlig lang tid, og unger på besøk de skikker seg jo. Mopsen derimot, den lagde ganske mye leven. Den er vant til å ligge i dobbeltsengen der den kommer fra. Her hos oss ble den henvist til et enklere liv ute på teppet i gangen. Selvfølgelig ble det en del drama av dette. Mopsen har personlighet som Elton John og ble svært fornærmet. Den gryntet og snøftet og gravde seg ned i treningstøyet mitt som den fant tilgjengelig. Dette gikk fint, alt treningstøyet er jo laget av plastikk og tåler mer enn en natt med en sur Mops.
Jah, dette er igrunn sommeren 2014 oppsummert. Jada, vi har badet, ligget i hengekøye og spist grillmat, men det er ikke noe å blogge om. Julia har lært seg å lage billyder med munnen, og ligger ofte å brummer og putrer. Ganske sjarmerende. Gøy blir det først når hun duplikerer den samme lyden med bakenden.
