 |
| Kalvesund august 23 |
Dette julebrevet dekker det seneste året for familien vår. Se opp for lang beretning om hvordan barna vokser, utgiftene eser, pengene dunster og livet går videre. 2023 har vært unormalt på mange måter, men ganske vanlig for oss her i Furuveien 27b.
Denne oppsummeringen av 2023 begynner i 2022. Vi skulle bytte oppvaskemaskin siste uken før jul. Det er jo enkelt. En stor dings monteres ut. En ny dyttes inn og bra jobba! Vel, det viste seg at måten Ikea fester frontplaten på sine egne vaskemaskiner hadde endret seg siden forrige gang i 2017. Videre så sprakk en pakning i blandebatteriet på kjøkkenet under alt stresset og det rant vann ut av koblingene mellom ny maskin og vanntilførsel under kjøkkenbenken. Far lå med skjorte og slips under kjøkkenbenken på julaftenformiddag og bannet stille mens vannet sprutet. Vi endte med å vaske opp manuelt helt til 4.-5. januar 2023. Det eneste som er bra her er at jernvarebutikken Jula var åpen på julaften og selger nye blandebatterier fra Hans Grohe. Dessuten har de sånne poser med forskjellige gummipakninger, dette ble redningen uti januar. Mor og far hadde det koselig der de stod i finstasen, sent på julaften kveld og vasket opp sammen etter middag til ni.
Veden vi hadde felt, kvistet, kappet, kløyvd, stablet, tørket, kjørt og stablet på nytt, -den varte til slutten av februar. Mens vinteren pågikk til over påske. Strømprisene passet på at vedfyring stadig var på moten til langt uti april. Vi endte med å brenne sånne briketter av sagflis samt be om nødrasjonert ved fra Tante Ragnhild og Onkel Hallvard.
Videre så ble det en livsstil for oss å spare strøm. Fordi det er dyrt med strøm og fordi vi har godt av å tilpasse oss litt fysisk, ikke alltid betale oss ut av problemer, som tross alt er den norske modellen dessverre. I januar hadde vi den laveste strømregningen vi har hørt om. Hele familien gikk kledt i dunvest og ullundertøy. Ingen led noen nød. Vi har veldig tykke dyner i dette huset. Men i retrospekt virker det kanskje litt krampaktig? Far har fortsatt med sine 2-minutters dusjer. Barna har stadig ullsokker på. Mor lader el-bilen kun midt på natten, da er strømmen rimeligere.
I påsken reiste vi til Tyskland. Det ble vårt første besøk tilbake til Münster siden 2021. Vi traff igjen venner og ruslet på gamle trakter. Mor fikk gjenoppvekket tysken sin. Barna fomlet endel og blandet inn engelsk. Men alle forstod tysk ganske godt da. Dessuten deilig med tidlig vår, kirsebærblomstring, strøkne lekeplasser, restauranter vi har råd til å bruke og tog som går som avtalt. Det var bare så vidt mor Beathe ble med hjem igjen fra Münster.
Mormor Torunn flyttet inn på Løvenstadtunet i Rælingen og solgte leiligheten sin i Blystadlia. Mor Beathe og tante Therese brukte mye tid og krefter på utflytting, rydding, vask og maling av leiligheten før ny eier overtok. 300-bussen frakter folk fra Blystadlia til Oslo sentrum seks ganger i timen og bruker kun 30 minutter på sin ferd. Leiligheten var populær der den ligger og ble solgt etter første visning.
Etter at skolen var ferdig gikk Leonore i SFO noen uker. Julia hadde turning eller var på Sommerskole. Pappa skulle renovere forstøtningsmuren hjemme i hagen, men manglet motivasjon og penger. Han begynte å rive ned all den gamle steinen. Mer rakk han ikke. Det var mer interessant å sykle med kompiser eller klippe plenen eller alt mulig annet i grunn.
Ferien tilbrakte vi på hytta i Kilsund. Været var helt OK. Norsk sommer heter det visst. Leonore som er litt av en labrador badet hver dag i juli minus en. Hun startet hjemme i Langvannet sammen med pappa, hver kveld etter middag. Så fortsatte aktiviteten i sjøen ved hytta. Vi hadde mange kvelder i Langvannet, kun Leonore og Canadagjess og duskregn. Hun er en tøffing.
Hytteferien var topp. Vi syklet, badet, duret med båten og ellers surret rundt. De dagene det regnet ble brukt til å prøvekjøre nye biler. Mor likte nok den elektriske Volvo'n best, men far mener at Tesla er mest for pengene, dessuten større bagasjerom. Også kommer Tesla i rødt, det gjør ikke Volvo. Så da ble mor med over i Tesla-gjengen. Leonore fant ut at hun hadde fiskelykke og stod på brygga med fiskestang alle de timene hun ikke badet eller sov. Julia hadde treningsprogram med seg og brukte mye tid på styrke, løp og tøying.
Leonore har utviklet seg til å bli en sterk angrepsspiller i fotball. Hun gikk fotballskole i regi av Kavlifondet og Lørenskog idrettsforening i august før skolestart. Der var hun yngste jente. Men ble satt sammen med resten av jentene, til tross for at de var 3-4 år eldre alle sammen. Det ble en krevende uke med mange tårer og tunge stunder, trist å alltid være sist. Men hun ble jo en råtass av denne motgangen og vokste som spiller. Både da og nå tenker mor og far at klubben heller burde latt henne trene sammen med jevnaldrende gutter, som hun ikke står tilbake for, den uken. Men vi ville ikke gripe inn, vi prøver å ikke være de pushy foreldrene som mener noe om alt hele tiden i idretten til barna. Laget hun spiller på resten av året, -er helt topp med dyktige trenere, som ser alle barna og passer på at alle er med. Leonore er sju år.
Julia turner, som besatt. Fire økter hver uke, tilsammen 11 timer. Noen ganger er hun så sliten at mamma og pappa må styre henne til restitusjon. Si at "nei, -nå må du være hjemme og slappe av, spise og sove." Hun er ni år. Gruppen hun turner med, Aspirant, er motivert og har en flink trener som både tar vare på jentene og utfordrer dem sportslig. De har utviklet seg stort siste året. Pappa fikk sendt henne på Alpincamp uken før skolestart i august. Som et avbrudd til turning. Hun ble ganske flink til å kjøre hardt på slalåmski, ta stolheis alene og ellers være bråkjekk.
 |
| Langvannet. Foto: Pål T Rust |
I 2022 solgte pappa sin flotte BMW, gikk over til gammel Volvo for å spare penger. Men den gamle Volvo trengte mye stell, var ingen sparegris. Mamma sin Nissan Leaf, som har tjent henne vel siden 2013, ville stadig oftere lade og sjeldnere på langtur. Begge bilene ble solgt høsten 2023 via Nettbil. En ny Tesla ble anskaffet. Mor er førstefører, far har månedskort på bussen. Vi har gått fra to til en bil. Mange snakker om downsizing. Å kutte ned på eiendeler i den hensikt å spare penger, ikke bli vektet ned av alle sine ting. Det føles godt med kun en bil så langt.
Også høstferien gikk til Tyskland. Far syklet sammen med kompis Vidar fra København til Berlin. Resten av familien fløy til Berlin og møtte pappa der. Vi fikk tre hele dager i Berlin i fint høstvær. Vi hang i parken, gikk på dinosaurmuseum, satt på restaurant og tok U-bahn. Livet i park i Berlin en pen høstdag er det beste. Barna på god lekeplass, mor og far på utekafe med utsikt til lekeplassen, -i timesvis. Dessuten fint å titte på folk. Berlinere er sin egen gjeng, ikke konforme, -men modige og fargerike. Det var bare så vidt mor Beathe ble med hjem fra Berlin.
Far var i veaskog også tidlig 2023, derfor har vi igjen ved å brenne nå. Etter fadesen der vi gikk tom for brensel sist februar har far nå hugd 6,5 storsekker ved. Foreløpig ligger vi an til en storsekk per måned og vil berge oss med mindre fimbulvinteren drar ut i siste del av april. Tusen takk til Tante Ragnhild og Onkel Hallvard som hadde ved på rot.
Mor arbeider for Wittusen & Jensen, -der styrer hun kontorartikler til bedriftsmarkedet. Selskapet har nylig byttet eier, snart får hun nytt kontor, med gangavstand fra hjemmet vårt i Lørenskog. Far er prosjektleder hos Forsvarsmateriell. Dette er veldig travelt for tiden. Staten Norge føler seg ikke helt trygg på at Russland nøyer seg med å angripe kun ett naboland, og vil følgelig fylle arsenalet, Pål Torleif og hans kolleger gjør så godt de kan for å fylle på med våpen og ammunisjon.
 |
| Berlin. Foto: Pål T Rust |
Vi har hatt et bra år. Vi har i grunn ikke gjort så mye rart. Barna går på skolen, trener og vokser. Mamma og pappa arbeider og tenker at de også burde trent litt. Og sånn har dagene gått. Vi har rent vann og sunn mat og fred i landet. Joda, inflasjon og høye renter og lav krone, dyr strøm osv. Totalt sett er alt bra hos oss. Vi ønsker alle en fin juletid og vil takke for året som gikk. Håper vi sees mer i 2024.
