COVID dag 4

Julia ville heller vaske kjøkkenet enn å gjøre lekser
(Hva er det norske ordet for slik utsettelse av arbeid?)

Status nå er at to av oss offisielt har COVID, far og eldste datter. To av oss, mor og yngste datter, har offisielt ikke COVID. PCR-test i går bekreftet det vi visste om Julia og ante om far, -de er positive som pokker. Av en eller annen mystisk grunn er ikke Leonore og Beathe smittet. Leonore er jo fortsatt halvvill, sår gror mens du ser på og alle dunk, slag og fall rister hun av seg før hun løper bort til vannhullet og slår ihjel en sebra eller gnu. COVID blir rett og slett avvist av slimhinnene hennes tror vi. Mor er kanskje smittet, men skjuler det? Evt så er hun like rå som kloningen sin Leonore, og børster av seg COVID uten videre seremoni. 

Morgenrituale, q-tips i nesa, COVID test

COVID dag 3

Grete & Gunnar med Tuppen og Lillemor på veg til 
PCR-test

I dag har vi kjedet oss veldig. Friske barn som må være hjemme fordi de er smittsomme, de er ganske slitsomme. Dagens høydepunkt var da hele familien reiste til kommunens testsenter og fikk PCR-test gjennomført. I dag kjørte de på med prøver både fra hjernebarken igjennom bihulen og fra refluksområdet i halsen. Grundig gjeng. 

Stemningen var høy i bilen på vei til testsenteret. Etter brutal omgang med kjempestor Q-tips rant tårer, snørr og spytt fra oss alle. Sporenstreks dro vi til Mc Donalds gjennomkjøring. Fantastisk for oss i karantene. Hvem hadde trodd at denne oppfinnelsen fra 1960-tallet, for å gjøre travle amerikanere enda mer effektive, evt tjukke, -skulle være vår eneste lovlige måte å få tak i softis? For softis leger alle vonde minner etter altfor håndfast omgang med PCR-børsten. 

Senere på dagen fikk mamma arbeidet litt på hjemmekontor. Sjuåringen fikk gjort lekser. Femåringen fikk gjort liksomlekser i førskoleboken sin og pappa fikk tatt et par bedriftsrelevante telefoner. Ting føltes bra. Men så traff vi veggen etter lunsj. Barna ble rastløse. Mor og far ble motløse. Tanker om seks-sju dager til i isolasjon virket uoverkommelig. 

Far kjedet seg såpass at han gikk for å rydde i garasjen. Mor kjeeeeedet seg til de grader at hun kom og tilbød far hjelp til å rydde i garasjen. Far ble helt perpleks. Visste ikke hva han skulle svare. Ekteskapets kontinentalplater flyttet på seg, der mor stod og ville rydde i garasjen. 

Omtrent som tjuende dag i Scott sin Sydpolsekspedisjon, ingen har skutt noen ponnier enda og pipetobakken er det fortsatt nok av men dagene er like og mennene må aktiviseres for å ikke krangle. 

COVID dag 2

Hva drev barn med før iPad og YouTube?

Dagen begynner med at far har sovet godt. Barna har sovet godt. Mor har ikke sovet i det hele tatt fordi far har snorket. Dessuten er far tjukk i halsen og ser frem til å avlegge en positiv hjemmetest så han kan begynne å telle dager til frigjøring i slutten av neste uke. Mor har 5-10 symptomer, noen kanskje skapt av en søvnløs natt? 

Julia som testet positivt i går, hadde feber og var dårlig, er i form igjen i dag. Det er vi glade for. 

Hva skjer så? Ingen positive tester. Hva er vitsen med å gå hjemme i pysjen sammen med et sykt barn og selv føle seg klein, -men ingen uttelling få? Vår morgenrutine har i lang tid vært havregrøt og hjemmetest, uten forventning. I dag var det store forventninger til at mor, far og datter nr 2 også skulle få utslag, men neida. 

Oppdatering fra skolen til datter nr 1 melder at tolv elever i hennes klasse er hjemme med COVID. Det er en trend, noe som går. Vi deltar. Er en del av et fellesskap. Stakkars Oda som skal levere mat til oss alle er overarbeidet. De skulle pakke i går Kl 20.00 og levere i dag Kl 08.00. Den selvutleverende appen de har lagd viser at ordren vår pakkes Kl 09.00 i dag. Altså ikke potetgull eller cola før senere. Litt synd, for hjemme hos oss tillater far potetgull hele dagen hvis vi er syke. 

Rett før lunsj i dag nådde brakkefeberen sin foreløpig høyde, de to søstrene prøvde å klore ut hverandres øyne og skrek som sårede dyr. Far, som nettopp hadde båret inn tre kasser Oda, lokket med potetgull og eplejuice. Eldste datter, snart åtte, hadde nettopp bedyret at hun aldri skulle befatte seg med familien sin igjen, meldte plutselig "jeg har ombestemt meg, jeg kommer". Potetgull og eplejuice der altså, skaper fred og fordragelighet. (Begge to satt som tente lys og momset Maarud og slurpet sukkerlake fordekt som juice). Barnas mor mumlet ett eller annet om "...bestikke barna til lydighet" men far hørte ikke skikkelig etter. 

Foreløpig minner alt mer om "Hjelp vi skal på juleferie" med et hint av "Stranger things", enn "Battle Royal", -så får vi se hvordan det utvikler seg. Ombord på Bounty hadde de sikkert en fin tur til å begynne med de også. 

COVID dag 1

Aktivisere barna så mor og far kan arbeide litt?
Male & tegne selvfølgelig, de liker det, men holder kun ut 30 min

Endelig er det vår tur! To streker på pinnen i morges. Hele familien i karantene. Mor og far later som de har hjemmekontor. Barna gidder ikke late som de er i barnehage eller skole. Dessuten har en av dem over 38 i feber. 

Så langt har det minnet om en hyttetur. Pannekaker til lunsj. Kortspill. P1+ på radio. (Far lytter alltid til P1+ når det er krise. De sender nyheter hver time, imellom mimrer de om gamle dager og spiller sanger alle liker)

Mamma og pappa har brukt morgenen til å varsle skole, barnehage, tante, farmor, venninner, venner og arbeidsplass. Så nå er det plutselig 4-5 andre som er nærkontakt i tillegg til familien. Dette betyr ikke at vi har smittet dem, men de må være varsomme for symptomer og bør helst teste seg. 

Vi har nyttet anledningen til å bestille masse mat fra Oda, det blir levert kontaktløst i morgen. Vi har varslet naboen også, vi deler innkjøring og snøfreser og er gode naboer. Svaret derfra var at de også hadde det samme gående og kom til å fortsette slik en uke eller mer. En ulykke er lykkeligere om den kan deles, sant? 

Vi følte vi hadde god kontroll, tre negative hjemmetester og en positiv. PCR-test bestilt for hele familien. Alle nødvendige er varslet. Så kommer helseministeren til Dagsrevyen med nye regler. Som nærkontakter kan vi nå teste oss ut av karantenen daglig, hvis vi er trippelvaksinert. Nye regler fører til usikkerhet. Nå må vi lese alt på nytt igjen. De er aldri enkle de reglene. Bare VG som fremstiller det slik. Når vi leser om det hos FHI er det masse frem og tilbake. Hva gjelder for oss? Kan jeg ta negativ hjemmetest i morgen og reise på kontoret? Vil Sjefen ha meg der? Hvor er Dagbladet når vi trenger det, med en artikkel om at litt aquavit hvert døgn er bra mot COVID?