 |
| Foto: Pål T Rust |
Dette året hadde vi en førsteklassing og en tredjeklassing som skulle delta i 17. mai-feiring. Dessuten er mamma i FAU og hadde jobbet mye i kulissene forut for dagen. Det er stoler og bord, høytalere og kake, sekkeløp og rydding mm., -alt skal koordineres og kanskje budsjetteres. Jentene hadde øvd på sanger og marsjering på skolen i dagene før feiringen. Nasjonalsangen satt virkelig godt. Far måtte gråte litt da "hele" Lørenskog stod oppstilt i Rådhusparken og sang "Ja, vi elsker..." Det låt bra da alle stemte i.
Jentene hadde fått nye joggesko som de ikke fikk bruke før selve dagen. Joda, de går i bunad, men i vårt hus er joggesko til bunad helt greit frem til man er gift og kanskje noen år etter det også. Mor holdt ut med sine bunadssko hele dagen. Hennes joggesko som far bar i beredskap i sin sekk ble ikke benyttet dette året.
Vi gikk i tog. Far gikk sammen med 1C Solheim skole. De var bare femten barn. Sju barn var andre steder denne dagen. De hadde øvd på å marsjere, øvd på å bære fane og dusker, øvd på å rullere i i front, dele byrden. Alt gikk fint. Men toget gikk så altfor fort. Vi voksne ledsagere måtte jage barna opp bakken i Rådhusparken og bortover Kjennveien. Vi så ut som filmavisen fra 1950-tallet der voksne menn i dress jager barn i busserull bortover gaten. Hele tiden ble det glippe mellom førsteklasse som gikk nest først og sjuendeklasse som helt først.
 |
| Langvannet, Lørenskog Foto: Pål T Rust |
Utover dette gikk turen fint. En av guttene i 1C rakk å lufte en fin debatt: "Liker dere å pelle på sår? Jeg liker å spise sår" (Tror han mener skorpe på halvgrodde sår, red anm.) Flere av jentene i klassen flyttet seg enda litt bort fra denne friskusen. Fritenkeren selv var godt fornøyd med oppnådd vemmelse. Den samme karen likte å spytte litt rundt seg uten forvarsel, det skapte også en boble av plass han kunne nyte.
Men vi kom oss rundt kvartalet. Alle fikk is. Korpset spillte "Ja, vi elsker..." enda en gang. Så forsvant barna til pølse, brus, kake, leker eller rett hjem i den sure vinden.
Alle hevder at 17. mai er barnas dag. Jeg er ikke helt sikker. Kanskje den er mammaer-i-bunad sin dag? Har du sett dem? Aldri er de så synlige og og frempå som 17. mai. Mange flotte bunader å se forøvrig, båret med stor selvtillit.
Vi gikk hjem Kl 13.30. Da rapporterte begge barna at de var slitne. Et barn hadde fått sommerfugl-teatersminke i ansiktet som klødde, hun andre var kald. Begge hadde imidlertid fått smaken på sukkerspinn, og mumlet om runde to, men det lokket ikke like mye som slappe av i sofaen.
 |
| Foto: Pål T Rust |
Senere på dagen spiste vi middag sammen med mormor og tok livet med ro. Vill klikking rundt i tv-kanalene avdekket hverken Flåklypa Grand Prix eller en enste Olsen-banden film. Er dette greit? Flåklypa Grand Prix på TV 17. mai er vel like sikkert som lunken wiener i lompe?
