lørdag 9. juli 2022

Dagene som går blogg

Usympatisk syklist


Hva har vi gjort siden sist? Jo, nå skal du høre:

Mamma Beathe fikk endelig COVID. Ganske hardt rammet. Spiste ingenting på tre-fire døgn. Feber opp mot 39, vondt over alt, hodepine. Fortsatt sliten og rar i lungene etter tre uker. Det ironiske er at hun ble smittet av en fyr på et jobbintervju til en jobb hun endte med å ikke få. Det jævla livet altså. 


Både barn og voksne ser for mye skjerm. Mamma og pappa glaner på telefonen sin. Leonore ser på iPad, gjerne med hodetelefoner på hodet men uten blåtannforbindelse, ergo ekstra høy lyd fra nettbrettet for å høre noe som helst. (Blåtann er jo sekunda vare. Virker sjelden. Kobler seg alltid til feil dings) Julia ser på YouTube, trolig skumle saker, prøver å skjule hva hun ser på når voksne nærmer seg. Pappa er imidlertid en racer og kan sjekke loggen, musikkvideo av tenåringsstjerner er helt greit for en åtteåring, -selv om hun føler at hun gjør noe som er ulovlig. Vi lar henne leve med denne følelsen av å bryte regler, være litt gæærn. 


Mamma og pappa gikk på vårkonserten i Rådhusparken, De Lillos. Det var vellykket. Bandet hadde trolig ikke spilt på lenge, hemmet av pandemi. Så de var motivert. Spilte få låter fra det nye albumet som ingen uansett vil høre. Derimot dro de på med alle klassikerne, hitlåter de hadde glemt at de egentlig var lei av selv. Vi som er midt i førtiåra var blant de yngre i publikum. Det er jo slik med De Lillos, de hadde vel sitt gjennombrudd i 1986? Ergo er publikum ofte midt i femtiåra nå. Lørenskogs midt-i-femtiåra par går med Hoka sko, er tynne i håret, har pulsklokke og går med klær kjøpt i Anton Sport. Ergo litt påtatt sporty og uelegant, men på ingen måte noe annet enn tegn på en litt lang midtlivskrise. Beathe har allerede Hoka sko, Pål Torleif har blitt observert med pulsklokke opptil flere ganger, -vi er på vei. 


Flotte mor, opera, Oslo

Vi har vært i Opera også, i Oslo. Fikk billetter av noen gode venner. Dro for å se Carmen. Det var stor stas. Vi likte bygget, den overraskende intime salen, levende orkester, flott opera med blod og kjærlighet, vin i pausen og pent antrekk. Følte oss ganske voksne og etablerte gitt. Da vi kom hjem, rundt midnatt, beruset av opera, hverandre og vin, -så spydde seksåringen, og det fortsatte hun med gjennom natten. Dermed fikk den kvelden en litt annen slutt enn planlagt. Men seksåringer som spyr er en sterk gjeng, også vår Leonore. Hun spyr, sovner, spyr litt, sover videre osv. Mamma og pappa bytter sengetøy og prøver å forklare at hun skal spy nedi bøtta ved siden av sengen. Ja, sier hun, og kaster opp på dyna igjen før hun sovner. 


Far og hans staute kamerater har brukt to helger på å beise hytta i Arendal. Hytta ble som kjent totalrenovert i 2020. På tide å behandle panelet som nå har stått i to sesonger og tørket. Dekkbeis i hvit ble valgt. Beisen viste seg å være tykk. Første strøk tok tre karer en hel helg, enda var de ikke i mål. Heldigvis gikk andre strøk raskere. Malerne var nå mer erfarne, til vanlig prosjektleder, betongbas og kaospilot, -fikk virkelig rutine på beising, 10% white spirit i beisen, forsvarlig festing av stige osv. Dessuten hjelper det å kutte ut lunsj. Holde det gående fra 09.00 til 15.00 før noen pause holdes.  


Leonore er seks og er endelig ferdig med barnehage. Over sommeren starter hun skole! Hun er

Leonore, snart fotballspiller

allerede presset inn på Lørenskog fotball etter at en pensjonert FIFA dommer i nærmiljøet så henne i aksjon i en fotballkamp mellom to barnehager på Skårersletta. Så hun starter fotballtrening etter sommeren også. Hennes morfar, Jan Willy Bjørke, spilte for A-laget til Vålerenga på 1970-tallet og tok medaljer, blant annet sammen med Ivers. Så det er godt mulig at Leonore er den som skal føre hans arv videre. Vi heier på henne. 


Julia på sin side er ferdig med 2. klasse. Hun klarer seg ganske bra, men blir stresset av støy og mas i klasserommet. Førsteklasse gikk hun i Tyskland, der driver jo foreldre med oppdragelse av sine barn, og de har respekt for læreren. Der var det ikke noe støy i klasserommet. I Norge forventer vi at skolen skal oppdra barna våre, etter at vi har gitt dem for lite

Julia, snart turner

søvn og for mye sukker i maten.  Uansett, Julia er turner og ble oppfordret til å gi gass etter en uke med turn-camp nå i sommerferien. Turnklubben mener hun er ivrig og flink. Så nå vil hun avansere fra en time søvnig turntrening i uken til tre økter av totalt ni timer. Godt at turnhallen er gangavstand. 


På tampen må jeg nevne at far er syklist. Det går ikke alltid så fort, men det må gjerne være hard core på andre måter om mulig, feks langt eller kaldt eller mer bæring enn sykling osv. En morgen han pendlet til arbeid ville han sykle forbi en el-syklist i front. Tidspunktet for passering var dårlig, i sin forbisyklingiver endte han med å presse en møtende tenåring på sparkesykkel ut i grøften og en bil som kom imot stanset helt, for å unngå at noen omkom. Men far han kjempet forbi hun gamle kjerringa på el-sykkel og tråkket på videre mot kontoret. Vel fremme på arbeidsplassen, fornøyd og skamfull på samme tid, låser han sykkelen sin og retter ryggen. Hvem passerer forbi og arbeider i samme konsern? Hun kjerringa på el-sykkel. Gratulerer. 


Stor innsats, beising av hytta