tirsdag 26. januar 2021

Trainspotting i Münster, lockdown nr 2

 

Det er påbudt med maske på lekeplass utendørs

Ja, her sitter vi da. Vi har hjemmeskole, hjemmebarnehage og hjemmekontor. Ofte rundt samme bord. Det går greit. Mamma er lærer for skoleeleven. Pappa er barnehageonkel for minsten. Annenhver uke er pappa faktisk på det ordentlige kontoret, da er mamma både lærer og barnehagelærer. Pedagog er hun ikke, i følge eget utsagn. Men eleven lærer da stadig noe. Og læreren får stadig lenger tålmodighet. Til de som kjenner Beathe og hennes lengde på strikken, så vil dere bli overrasket over hvor tolerant hun nå er blitt. 

Her i Tyskland har vi hatt lockdown siden 16. desember 2020. En uke før jul stengte alt som ikke var matbutikk, bensinstasjon eller apotek. Slik er det fortsatt. Skolene åpnet aldri etter nyttår. Kontoret der far arbeider slipper ham inn annenhver uke. 

Nå er livet mye slik det var mars-juni 2020. Vi leker på lekeplass eller i skogen. På lekeplass må alle over seks år ha ansiktsmaske. Ja, Polizei kjører innom lekeplassene og sjekker dette. Tyskere flest konkurrerer i "å være mest mulig tysk" som en tysk venn sa. Han mente det ikke positivt. Altså står vi der, foreldre på lekeplass, ti meter fra hverandre utendørs, med maske på. Fordi det er påbudt. 

Vi feiret jul i Münster i 2020. Reise til Norge ville krevd karantene begge veier. For mye styr for oss. Vi ble værende. Dermed pyntet vi vårt første tyske juletre. En fin blågran ble innkjøpt lokalt, hentet helt i Lan Marie Berg sin ånd, med sykkeltralle. Vi trodde den var fra Danmark, derimot viste nærmere undersøkelse av stammen at den kom fra Ukraina! Treet var gildt og gjorde seg godt i stua. Ikke drysset det heller. 


Etter jul så jeg frem til å levere det brukte juletreet til juletresøppelbilen. Her i byen har de egen søppelbil som kjører ens ærend omkring 13. dag jul, for å hente alle disse fordums prektige trær. Imidlertid hadde jeg ikke sjekket akkurat når denne magiske søppelbilen kom til min adresse. En lørdag formiddag jeg stod og nippet kaffe hørte jeg dieseldur i gata. En lørdag faktisk. Så de dro uten mitt tre. Ja, jeg hadde kastet det ut i hagen, men ikke ut i vegkanten. Nei, jeg løp ikke ut i sokkelesten. Jeg bevarte min verdighet, stresset ikke, mens jeg bannet til meg selv for min mangel på forberedelse. Hentetider for all slags skrot er godt beskrevet både på nett og i utsendt kalender. Jeg hadde ikke sjekket. Jeg var dårlig forberedt. Helt krise. Det jeg liker nest dårligst av alt er når andre er dårlig forberedt. Dårligst i verden liker jeg å selv være dårlig forberedt. 

Jeg så for meg at jeg måtte hakke treet i småbiter og putte litt i hver vanlig bio-søppelsekk de neste 12-13 uker. Sende ut litt her og der, gjemt blant kaffegrut og middagsrester. Heldigvis fant jeg ut at de har angrehenting for juletrær, -snakk om å kjenne sine innbyggere. I kveld har jeg satt det ut på gaten, det hentes i morgen!

Aketur til Sauerland januar 2021
Hva gjør barna da? De vokser, maser på mamma & pappa, ser for mye Netflix og står opp for tidlig om morgenen. Dessuten mister Julia, snart sju, sine melketenner. Hun har nå mistet 4-5 tenner og fått minst to nye. Mamma har kjøpt tannkrem til barn som er 6+. Julia har kommet frem til at siden hun har både nye og gamle tenner, så må hun bruke litt barnetannkrem og litt storbarntannkrem. Nå mikser vi to typer tannkrem på børsten hennes to-tre ganger hver dag for å tilfredsstille kravene til både nye og gamle tyggeredskap. Hun hevder selv at ved å blande den grønne tannkremen og den blå, blir smaken eple og "kjempegod". Vel, jeg skal ikke si noe. Som tiåring mente jeg at å blande Solo og Cola ble "enda godere brus". 


I julen var vi på aketur to ganger. Det fins villsnø i åsene lenger sør-øst. Jada, 86 kilometer hver veg kjørte vi, to ganger. Og vi digget det. Et stengt alpinanlegg. Dog for oss nordmenn likner det ikke på alpinanlegg, men her nede i ellers flate Westfalen er noen bratte jorder der en driftig bonde har satt opp et par trekk på 2-300m bra saker. Selvfølgelig var der forbudt å ake der. Skitrekket var jo stengt. Det er COVID over alt og helt krise. Likevel flokket hundrevis av mennesker seg dit. Parkeringskaos og advarsler på radio om å ikke dra. Skilt med "Am Strengsten verboten" hadde de også satt opp. Det hindret ikke at barn og foreldre spratt rundt i snøen med kjelke, bygde snømann og hadde det helt topp. Mor i familien er dårlig forbryter og synes det hele var veldig skummelt. Far som er litt av en våghals likte det. Barna var herlig uvitende. Polizei kom faktisk innom flere ganger, men valgte ikke å prøve å bøtelegge noen, -da måtte de vel fort bøtelagt alle de glade akerne. Trolig har de nøyd seg med å scanne alle registreringsskilter på bilene våre. Om det faktisk var ekte forbudt å dra på aketur er imidlertid usikkert. Å ferdes til fots på innmark som er dekket av snø er lov i Tyskland, så som i Norge. Så lenge alle er utendørs og holder 1,5 meter avstand er det i grunn greit, eller?


Liten skater sjekker at griptape'n sitter

Leonore ønsket seg rullebrett til jul. Imidlertid ønsket hun seg også radiostyrt enhjørningrobot. Pappa
søkte i hele internett for å se om det fants noe slikt, fjernstyrt enhjørningrobot. Nei. Hverken California eller Chengdu kunne by på dette. Dermed ble det rullebrett. Mottakeren selv ble positivt overrasket. Kanskje hun hadde glemt hva hun ønsket seg eller så hadde hun trodd at hun aldri ville få det hun faktisk ønsket seg? Eller så hadde hun lyttet til farmor som synes rullebrett er skummelt, veldig farlig. Så nå har vi prøvd å skate i sur vind og fem grader. Det går, men du verden, dunjakke, lue under hjelmen og iskalde tær i joggesko, -det er et hardt liv. Hun er en fri sjel. Hun står med begge føttene i fartsretningen og ruller avgårde, som om hun er i Hemsedal i 1989 på monoski. Men det går det også. 

Som dere skjønner så går livet videre her nede. Heldigvis har vi vin i dagligvarebutikken og smiler overbærende av bilder fra Norge der folket står i polkø timer før total nedstengning er faktum. For noen blærer vi er. Kanskje vi er blitt kontinentale? Er mer opptatt av ledervalg i CDU enn Arbeiderpartiets fall? På tide at vi kommer oss hjem. 

Barna leker at det er snø, løper rundt med akebrett i hagen, januar 2021