Maling, bading, smerte, -sommeren 2025

Kilsund, Arendal (Foto: Pål T. Rust)

Sommeren 2025 vil virkelig bli et merkeår i historiebøkene. Israel får gjøre som de vil i Gaza, de slår seg virkelig løs. Russland får gjøre som de vil i Ukraina, de roter det til som vanlig. USA passer på at de er like dårlig likt av absolutt alle land, og innfører høye tariffer for samtlige, også ubebodde fugleøyer i Sør-Atlanteren. Verden koker. De siste trærne i Hellas og California brenner opp og den norske Kronen faller til nye bunnivåer. 

Hjemme hos oss er det mange mindre saker som skjer, men ikke helt ubetydelig for oss. Vi har byttet inngangsdør, Julia har byttet turnklubb, mamma har byttet høyre kne og stua har byttet farge fra 2015-noir til 2025-antibac. Dessuten har vi vært på fin ferie på hytta og renta er ned et knepp, -0,25%.

Sommeren 2025 begynte vel egentlig med at jentene skulle drive dank et par uker. Skolen var over, det var ingen Sommerskole i Lørenskog i 2025. Begge jentene ble heldigvis med tålmodige vennefamilier på hytteturer noen dager. Det gikk fint. Julia fikk oppleve å gå tur i fjellet uten annen mening enn å snu og gå hjem igjen etter en stund. En flott norsk tradisjon som det var på tide at hun oppdaget. Leonore fikk badet i både Randsfjorden og Einafjorden på sin hyttetur. 

Julia kom hjem fra sin hyttetur og opplyste om at hun hadde fått indrefilet og at det var godt. Selvfølgelig. Hun kan blindteste hva som helst og vil alltid velge den dyreste. En dag vil hun ha en ektemann som alltid vil måtte kjøpe Bollinger. Cremant og Cava vil ikke funke. Prosecco, -hva er dette for noe svineri? Vel, vi har dermed kjøpt og spist mye biff i sommer. Alle liker det, men det er ikke en holdbar diett hverken fysisk, bærekraftsmessig eller økonomisk. Vi kjøpte forøvrig en kilo biff på Eurospar på Brokelandsheia, de reklamerer med at det er det samme som svenskehandel. Og det stemmer nok, for det var ikke noe billig der. (Den svenske Krona ligger nå i 107)

Vi har gjort to krevende saker i sommer, som vi aldri ville startet på, om vi hadde forstått hvor omfattende det skulle bli. Maling av stuen hjemme og bytte av Beathes høyre kne. Far brukte en uke på å male en vegg og gulvet i stuen. Masse styr. Men nå ser det veldig ryddig ut her. Beathe byttet kne tidlig en mandag morgen hos Ahus Gardermoen. De bytter tre knær hver mandag der. Tirsdager bytter de hofter. Hva som skjer resten av uken vet vi ikke, -da jobber trolig de samme ortopedene hos Aleris og bytter ledd for

pasienter med privat forsikring. Det kneet til Beathe gjør vondt, må trenes opp, krever ukesvis med sykemelding og krykker og medisiner. På toppen av dette har Beathe oppdaget at hun ikke tåler sterke smertestillende medisiner. Hun fikk legendariske Oxycontin (Oksykodon) men ble bare kvalm og la vekk hele greia. Så nå knasker hun Paracet, gråter mens hun trener opp det nye kneet og trenger hjelp til alt som krever at hun står og bruker mer enn en arm. (Den andre armen må holde i noe, krykke, dørkarm, ektemann el.) 

Ferie, vi hadde tross alt tre hele uker på hytta i Kilsund. Vi så Statsministeren der, på avstand, en gang. Han var på veg fra nærbutikken med kone og livvakt i shorts. Vi så også Biff Malibu et par ganger, dog uten Jette Christensen. Han har blitt gammel nå Biff, ser mer ut som sitt alter ego Fritjof Jacobsen, -som pusher seksti i grunn. 

Måkeskjær
(Foto: Pål T. Rust)

På hytta fikk vi uvanlig varmt og jevnt vær. Tre uker med badevær. Selv de tre-fire dagene Yr varslet regn var det fint vær og vi badet. En av dagene det skulle regne sendte vi mor til Stoa for å lade bilen og handle på Kiwi. Dessverre hadde mor og far sittet for lenge oppe kvelden før. Så når regnet uteble, solen kokte og Tesla Supercharger på Stoa var ute av drift, -da ble det for mye for mor. Den slags motstand skal man ikke ha i ferien. Hun dukket opp igjen utpå ettermiddagen, blek men fattet. Med strøm på bilen og uten sprengte blodkar i øynene. Som Teslaeier skal man egentlig slippe å fafle med sånne andre ladere som krever abonnement og brikke og ny app og stikk inn kredittkort. Hun endte med å holde seg for nesen og lade fra en ikke så rask lader av ukjent art. Dog hadde den strøm.

Vanlig hytteaktivitet ble gjennomført, beising, reparasjon av båtmotor, jentene fikk ferievenner, vi hang ute på skjærene, ble brent av maneter til tross for sterk fokus og frykt. Nytt av året for oss var

klippehopping. Vi forstod av venner fra både Stavanger og Bærum at vi lå etter. Hopping i havet fra 3, 5, 9 meter eller hva de er disse klippene, -er vanlig for alle andre enn oss. Mor syntes det var skummelt og var lunken til hele greia. Far fant til slutt en lavere klippe, dog på utsiden der store dønninger bryter. Dermed ble det lavere fallhøyde men tildels skummelt å komme seg opp av havet igjen uten å bli most mot gneisen. 

Noen venner på Sørlandet inviterte på julibord. Det var jammen hyggelig. De serverte pinnekjøtt, stekt i grillen. Det smakte bedre enn sånn vanlig pinnekjøtt fra gryta faktisk. Anbefales. 

Grillet pinnekjøtt, Ronny Fladseth
(Foto: Pål T. Rust)

Vår tilmålte tid på hytta var tre uker. Far hadde et par gjøremål han stadig utsatte, men han fikk til slutt beiset veggen mot vest, nest siste feriedag som også var hans egen bursdag. Han sanket masse martyrpoeng der han stod i tretti varmegrader og beiset mens resten av familien badet og spiste kake. Han hadde også satt mål av seg å løpe Flostaøya på langs. Tidlig en torsdagsmorgen, mens familien sov, snek han seg ut og satte avgårde. Klokken halv sju var han på veg langs fylkesvei 410. Da fikk han se hvem som egentlig holder hjulene i gang og hvilke biler de kjører. Nå er det jo sånn at sørlendinger liker alt med motor på veldig godt. Særlig båter med stor bensinmotor er stas. Langs veien liker de dieseldrag og favoritten blant alle som skal veldig tidlig på jobb i juli er norgesbilen Skoda Octavia. Og alle sørlendingene som kjørte forbi han joggeren med ull/silke løpetrøye og raske briller tenkte nok at det skal bli godt når ferien er over og alle de pretensiøse østlendingene har reist hjem. 

Ja, også har vi byttet utgangsdør på huset vårt i Furuveien. Mor har satt igang en ny finansieringsmodell for vedlikehold og oppgradering av huset. Planen er å spare penger til en utbedring vi har planlagt, og gjennomføre den. Deretter spare penger til neste milepæl, og gjennomføre dette. Slik fikk vi ny utgangsdør og malt stuen. To aktiviteter som ble finansiert etter denne fine lavrisikomodellen til Beathe. Far har hele tiden tenkt at vi totalrenoverer huset en dag, når vi har 2 millioner kroner til den slags. Men siden disse millionene lot vente på seg, ingen av oss vant i Lotto, -ble en annen, mer jordnær løsning valgt. 

Hele byttet av dør må nevnes. Vi gjorde det selv, men det tok en hel helg. Far gjorde det meste av arbeidet og mor kom inn på strategisk viktige punkter og hjalp til. Det mest minnerike var da Beathe returnerte fra Byfest i Lillestrøm rett før midnatt og mannen satt der med en biljekk og en tung ny utgangsdør som skulle løftes opp på tre hengsler. Mor tok tak og hjalp til med løfting, men kjolen var i veien. Snart stod hun der kun i undertøyet og bannet sammen med far. Men de fikk entret dørens tre hengsler.

Kneet Beathe byttet er litt av en affære. Det er fire uker siden. Hun går litt uten krykker nå, og håper å kunne sykle om noen uker. Så langt alt vel. Men det er vondt. Hun har fått byttet nederste del av lårbeinet og øverste del av leggbeinet med kuler av titan. I mellom de to titaniumkulene har ortopeden lagt en pute av plast. Så vi tror alt er som det skal være. Men smertene er drøye. Særlig ved belastning, tøying og forsøk på å oppnå vanlig bevegelighet. Så nå tilbringes natten i rykk og napp til søvn eller rusling i stuen med vond fot. Dagen tilbringes til å trene, tøye og gråte. 

Mange ting ble forsøkt for første gang. Vi inviterte venner på hytta. Det var jammen koselig. "Det er fint å ha sitt eget besøk" sa Leonore. Det var Fredrik, Marianne, Leni og Erle som var besøket. De lager bedre taco enn oss og er like gode til å bade som vi er.

Koselig med besøk på hytta
(Foto: Fredrik Braadland-Konstali)

Lånerenten på huslånet vårt gikk ned i sommer, 0,25%. I praksis ble det nesten tusen kroner mindre spons til banken av dette. Beathe brukte sin del til å opprette familieabonnementet for Spotify. Hun var lei av at barna overtok hennes lytting. Nå har de sin egen. Far startet opp igjen med Morgenbladet og har kost seg med litteraturkritikk og intervjuer av ikke så kjente folk siden juni. Det er bra den avisen bare kommer en dag per uke. Vår kulturelle kapital økte markant. Far og mor har ved flere anledninger dratt i land 9 poeng av 20 mulige i Morgenbladet-kviss, som er over snittet resultat faktisk. Da får man hederen "Bra, men du leser tross alt Morgenbladet". Anbefaler alle som smiler av "9 poeng" å prøve denne kvissen selv.

Julia besluttet å gå fra Hammer turn til Oslo turn sent i juni. Hun savner turnjentene og fellesskapet fra Hammer, men liker treningstidene, all tilgang til apparater samt trenerne Michelle & Mira, -i Oslo turn. Så nå reiser hun selv fem dager i uken med buss til trening på Hasle i Oslo. Vi henter henne etter endt dyst. Femten timer hver uke pluss konkurranser.