Barnedåp, timing og logistikk

Dåpsbarn preget av stundens alvor

De siste uker har vært hektiske. Travelt på arbeid, pinsen burde således vært en etterlengtet pause. Men vi valgte å fylle denne helgen med dåp. Og dåp viste seg å være en form for foreldremarathon.

Å finne en helg som passet for oss, som passet for den lokale kirken og som falt omkring barnets alder på tre måneder, var ikke så lett. Som god småbarnspappa har jeg ordnet meg med en arbeidsgiver som krever innsats kveld, natt og helg, særlig i mai og juni. Dermed er jeg mye bortreist fra datteren vår, travel og preget av dårlig samvittighet når jeg er hjemme. Dåpen kunne kun inntreffe i pinsen, alle andre alternativer strøk på en eller flere faktorer.

Dåpen starter lenge før selv dåpssøndagen. Vi må sende invitasjoner. Vi valgte pinsehelgen, en langhelg tidlig i juni. Ergo må vi sende invitasjoner tidlig nok til at vi kommer bryllup i forkjøpet. Pinsen er en stor gifte seg helg. Eller invitasjon til båttur. Alle som har båt drar naturlig nok på sjøen i pinsen. Imidlertid så er ofte folk uten båt også på sjøen i pinsen. Det kommer av at pinsen er den helgen båtfolket inviterer med seg andre på tur. Mye hørt i kantiner på arbeidsplasser; "dere får bli med utpå med båten en gang". Og når passer det å ta turen, som ikke skal kollidere med fellesferie, eller annet? Jo, pinsen.

Ergo sendte vi invitasjoner ut tidlig, rett etter at ungen var født. Invitasjonene var en suksess. Alle kommer unntatt to personer. Dermed kunne vi kjenne på den første utfordringen; -flere takket ja enn vi hadde regnet med, det blir fullt gitt...

Som gode nordmenn valgte vi å reise til Sverige for å kjøpe brus og mat til dåpen. Ja, det er faktisk billigere ved stort innkjøp, det er ikke noe vi bare innbiller oss. Selv når vi medregner drivstoffutgiftene bilturen påfører. Allikevel så svir det litt i mitt norske, praktiske hjerte. Vi har jo mat her. Jeg er ikke blakk, jeg har råd til norsk mat. Jeg synes det er upraktisk og litt krampeaktig å kjøre 1,5 timer for å få tak i billig brus. Dermed ser jeg litt ned på meg selv som reiser over kjølen for å handle. Men det er jo godt med exportøl fra Systembolaget, og de gratinerte potetene i vakumposer er uten sidestykke i norske frysedisker osv.

Så langt kan jeg oppsummere at dåp handler om timing og logistikk. Og særlig logistikk. Kort fortalt handler det om å få barn og gjester inn i kirken til rett tid og deretter til bords for en festlunsj.

Jeg kan avsløre at det går mye tid til å hente leide bord og stoler, stryke duker, pynte bord, lage bordkort, diskutere plasseringen av bordkort, forberede mat, hente kaker, kjøpe nytt potetgull fordi jeg spiste opp potetgullet dagen før dåpen og så videre...

Dåpen ble bra den, presten holdt en fin seremoni. Været var pent. Jeg måtte lese bibeltekster, men kom greit unna det. Alle med bunad ble varme, men ikke så varme at de dehydrerte totalt. Dåpsbarnet gråt ikke av vannet mot hodet, og sovnet senere i mors armer, hun snorket faktisk. Kirken hadde skaffet solotrompetist som leverte på en flott og passende måte. Videre fikk alle plass i vår trange stue, alle fikk mat, og det var nok mat. Selvfølgelig ble det altfor mye mat, vi kan nå spise roast beef og gratinerte poteter her i ukesvis etterfulgt av marsipankake. Men det viktige er jo at alle gjestene spiste godt og trivdes.

Oppsummert så ble det en flott dag. Bak all maten og logistikken og strykingen av dukene er det viktigste at Julia ble døpt i en fin seremoni. Og det gikk i orden.