 |
| Disse to har overlevd jula 2021 |
Tidligere i år, midt i januar, snakket radio om at noen hadde regnet seg frem til at tredje mandag i januar er årets kjipeste dag. På det tidspunktet er vi alle blakke, har glemt jula, vi slanker oss, drikker ikke og ute er det møøøøørkt. Høres riktig ut. I år fikk vi også COVID omtrent da og tilstanden hjemme hos oss var som vinter-OL i Beijing, kaldt og tomme tribuner. Ikke en eneste full nordmann med plastvikinghjelm å se... Kan det bli verre?
Så dukker siste dag i februar opp, 28. februar. Og den heter Blåmandag i almanakken. Ikke slik som den internasjonale vaffeldagen og årsdagen for endoskopi. Nei, det står i almanakken på ordentlig, slik som Arbeidernes dag 1. mai og Kristi Himmelfart.
I år sammenfalt Blåmandag med at FN sitt klimapanel kom med ny rapport om at vi ikke har klart noe som helst og at alt går gal vei og snart er Danmark og Nederland under vann. Samme dag truet den russiske presidenten Vladimir Putin den vestlige verden med atomkrig. Nevnte jeg strømprisene?
Vi dro ikke på vinterferie heller. Vi var hjemme. Mamma og pappa på arbeid. Barna på SFO og barnehage. Heldigvis har vi stått på ski, i fjellsimulatoren SNØ. Den ligger her i Lørenskog og imiterer vinter. "Sånn snø pleide det å være ute når pappa var liten". Så nå kan Julia svinge, ploge og hoppe litt, med alpinski. Hun føler mestring og er kjempefornøyd. Lillesøster Leonore klarer å hoppe på ski og kjøre rett ned bakken og falle kontrollert på rumpa før hun krasjer med noe. Hun er kjempefornøyd hun også.
Vel, Russland angrep altså Ukraina. På helt tåpelig grunnlag. Husker dere den tegningen der Putin er katt og har spist alle akvariefiskene "...fordi de trengte hans beskyttelse"? Sånn føltes det. Bortsett fra at selv katter ser litt fårete ut når de blir tatt på fersken i å fiske i akvariet. Putin derimot, han klemte til, helt uironisk. Machiavelli er imponert der han stirrer opp fra et eller annet nivå i Dantes inferno.
Selv sindige tyskere våknet fra dvalen. Pax Americana er over. Det gikk et kaldt drag over Europa, Olaf Scholtz følte det i Berlin. Han tok mot til seg og mumlet noe om at den tekniske og sikkerhetsmessige godkjenningen av Northstream 2 ikke ville bli ferdigstilt. Det betød egentlig at tyskerne ikke ville kjøpe gass fra russerne likevel. Tyskerne ville ikke være venner lenger.
Mellom linjene føler jeg at Olaf Scholtz tenkte og viste oss dette:
Siden Andre verdenskrig har Tyskland og Russland forsiktig bygd et forhold basert på gjensidig respekt. Tyskerne har lyttet til russerne, vært empatiske. Prøvd å bygge broer. Fokusert på kultur. Opera, ballett, litteratur. Ikke vært bitre for alle tyskerne som ble tilintetgjort i krigsfangeleire i Sibir etter krigen. Nei, tyskerne har tenkt at hevn var på sin plass og forståelig etter overgrepet de selv stod for mot russerne 1942-1945. Siden muren falt og Sovjetunionen ble oppløst har Tyskland virkelig inkludert Russland i det gode selskap. Tyskland ble som den bedratte kjæresten som allikevel løper tilbake til sin mann, til tross for hans sidesprang. Helmut Kohl, Gerhardt Schröder og Angela Merkel. De dyrket wandel durch handel. De tenkte at så lenge de kjøpte gass og solgte Mercedes tilbake, så ville russerne slutte å være kjipe. Russerne svarte med krigen i Tsjetsjenia, overgrep som fikk Frankrikes fremferd i Algerie til å fremstå som myk. Videre klarte russerne å skyte både gisler og gisseltakere ved skolen i Beslan. De har senere fulgt opp med å snikmyrde en dissident i en park i Berlin midt på dagen og fengslet Alexei Navalny for skattesnusk dagen etter at han returnerte fra sykehus i Tyskland, der han ble reddet fra forsøk på giftmord. Det jeg prøver å si her er at Russland, særlig under Putin, har forsøkt å løse alle sine problemer med dårlig utført vold, gjerne mens de ydmyker Tyskland. Tyskerne har svart med forståelse og mer wandel durch handel. Til slutt så sprakk det for tyskerne. Olaf Scholtz orket ikke mer ettergivelse. Han orket ikke å bli bedratt mer.
Og russerne, ved president Putin, ble nok overrasket over at den bedratte kjæresten endelig grodde en ryggrad. Det eneste som har kommet fra Kreml som svar på det historiske paradigmeskifte, Tyskland ruster opp igjen, er at representanter for utenriksministeriet kaller tyskerne nazister på pressekonferanse.
 |
| Plakaten på veggen https://no.wikipedia.org/wiki/Plakaten_på_veggen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar