Uke 13/2014

Pappaaktivitet siste uke: 

Kjørt for fort med el-bil til og fra arbeid. 

(Mange mener mye om el-bil. Jeg har ikke tenkt å bidra til den debatten her. Det er dog verdt å nevne at jeg føler meg fri og har ingen skyldfølelse når jeg suser avgårde i batteri-raceren.)

Hørt på Motorpsycho veldig høyt i bilen. Grått en skvett

(Låten ”Pills, Powders And Passion Plays” (sic.) fikk meg i gang denne uken. Kanskje har jeg gode minner til denne låten, muligens fra Øyafestivalen 2003 da Motorpsycho var headliner. Jeg er ikke sikker. Det jeg er sikker på, er at jeg har blitt mjuk som pappa. Tårer sitter løst nå, jeg føler mye saker, kjenner på egen dødelighet og gleden og sorgen. Min foreløpige vurdering er at tilkomsten av vesle Julia har åpnet opp mitt, tidligere noe tilkneppede, følelsesliv. Det er jeg glad for.)

Besøkt Claes Ohlson og handlet 5 meter borrelåsbånd med selvklebende bakside, sandpapir M120 og hvit elektrikerteip.  

(Claes Ohlson er jo en aktivitet i seg selv. En dag var jeg så heldig at jeg faktisk hadde et ærend der. Legitim tur til Claeser’n altså. Borrelås er den flotteste oppfinnelsen etter hjulet. Nå skal jeg bruke denne selvklebende versjonen til å rydde i kablesalaten bak TV'n og ser veldig frem til det. Sandpapiret skal benyttes til prepping av ski. Som pappa så er det min oppgave å operere i randsonen av hjemmet vårt, sørge for at det usynlige glir, fungerer, uten at noen vet eller ser. Det er her teip, borrelås, gipsplugger, fugemasse og kiler med mer kommer i bruk. Her er det på sin plass å skryte av funksjonen claesohlson.com/no har der varene jeg skal kjøpe kan søkes opp på forhånd, i kombinasjon med aktuell butikk vises hyllelokasjon. Altså vet jeg før jeg kommer til min lokale Claeser’n at elektrikerteip fins i hylle 544. Dette gir meg rom for å handle målrettet og smart. Claes Ohlson får meg til å føle meg smart som handler der faktisk, og det er det vel ingen andre butikker som får til.)

Sovet i sofaen med Julia på brystet.

(Se bilde)

Gått 10km skiskyting

(Og kun fått to strafferunder på totalt ti skudd. Altså bedre enn Lars Berger pleier. Imidlertid så er han rask på ski. Det kan ikke jeg si at jeg er. Altså er jeg middels/god med rifla og treg på ski. Det motsatte av Lars Berger i grunn.)

Pappadynamikk eller førtiårskrise?

Er det resultat av farskapet eller er det førtiårskrise?

Jeg har begynt å tenke på hytte. Hytte på fjellet med utedo og vedovn. Uten vintervei. Vår datter må jo lære å nyte det enkle. Ingen lærer noe av å ankomme en hytte som allerede er varm.

Jeg lurer også litt på om alkohol er en helgesak? Kos foran Lindmo på TV? Ja, det virker like tregt som fredagstaco, men det er vel ikke sånn at jeg skal søke spenning lenger?

Drikking i uka, det er noe som de uansvarlige driver med. Jeg er jo ansvarlig.

Jeg søker trygghet. Bilene må først og fremst være trygge og praktiske. Deretter kule og raske hvis det er penger i budsjettet.  Forsikring og innholdet i våre forsikringer er nå så viktig at jeg ringer dem, altså If, de slipper å ringe meg.

Vi snakker ikke om Roskilde Festival lenger. I mange år ble vi alltid enige om at vi skulle til Roskilde påfølgende sommer. Det gjør vi ikke lenger. Det blir for useriøst, alle sammen vet, at det ikke blir noen festival.

Motorsykkellappen frister mer enn noen gang. Vi har begynt å gjøre avtaler om å ta MC lappen neste sommer. Ikke kommende sommer, men neste sommer. Det er viktig med horisont. Noe å strekke seg etter.

Jeg klarer å spare penger. Har penger på konto ved slutten av måneden.

Jeg er tynn i håret. Først og fremst midt på, litt bak. Samme sted som Neil Young er tynn i håret. Siden jeg er 186cm er det ikke så mange som kan se det. Det sier frisøren min som tar 475kr for 19 minutter med klipp.

Listen stopper ikke her, jeg vil fylle på ettersom middelalder og/eller pappasannheter dukker opp…

Mine erfaringer som far (jeg sparker inn åpne dører)

Hva har jeg erfart som far? (Vår datter er nå tre uker)

Mamma er hjørnesteinen i ethvert sunt hjem. Alt jeg kan gjøre som fører til at mor er glad fører videre til et fornøyd barn. Mamma legger ned enorm innsats og bør settes pris på.

Smokk er hjørnestenen i ethvert sunt far-datter forhold. Alle tanker om å ha barn som klarer seg fint uten smokk, er kastet over rekka. I likhet med grønne tanker om å bruke vaskbare bleier. Det er rett og slett ikke gjennomførbart, dessverre.

Huset vårt har nå blitt et sted som dufter gulp, morsmelk, brukte bleier og nybakte boller. Tidligere unngikk jeg disse husene med nyfødte barn og overarbeidede foreldre. Hvis jeg måtte, så satt jeg bare ytterst på stolen, redd for å sette meg i kroppsvæske eller matsøl. Vel, nå er det jeg som har det slik, hjemme hos meg. Det føles helt greit. Jeg rydder og vasker alt jeg kan, men det endrer ikke aromaen som nå har satt inn.

Heldigvis så er det lett å tørke gulp av skinnsofaene. Skinn i sofa og bilseter er smart, det er lett å tørke av, vedlikeholde. Ull i flest mulig klær, både til barn og mor og far fører til trivsel, det er varmt selv om det er fuktig og det lukter ikke så lett.

Barneklær er veldig dyrt. Barneklær er ikke særlig praktisk heller. Det skal kles av og på motvillige unger 8-12 ganger i døgnet, men alle overdeler skal dras over hodet?

Andre kvinner blir mjuke i øya av å se mann med spedbarn. Først ser de på barnet, så ser de på mannen og så blir de veldig rare. Vet ikke helt hva som skjer, men det er virker ikke rasjonelt.

Å ha en unge som sover er viktigere enn alt i verden. Viktigheten av dette oppdages ikke før ungen lar være å sove om natten. En våken unge om natten er som Putin: driver med bøll fordi den kan. Jeg føler meg straks som Polen: maktesløs og redd.

Denne listen er ikke uttømmende.

Maktfordelingsprinsippet, -barnefamilieversjon

Folkevalgt

Hjemme hos oss er det nå tydelig at en ny styrke har kommet til. Vesle Julia er denne nye styrken. Hun gjør sine, tidvis noe uklare, meninger kjent. På en veldig hørbar måte. De fleste av hennes utblåsninger kan nøytraliseres og endatil snus ved å gi pupp, skifte bleie og kose evt sørge for en rap og litt gulp.

Fra før har, hjemmet hun er født inn i, hatt funksjonene til en moderne regjering. Mor er finansminister, innenriksminister, (kommunalminister), og nå barne & likestillingsminister.
Ergo har mor, som styrer finans og innenriks, de viktigste posisjonene.

Selv besitter jeg utenriksdepartementet, forsvar, samferdsel, kirke & kultur og miljødepartementet.

Altså styrer mor ting som skjer på pengefronten og innendørs og har siste ord i diskusjoner om barnet. Jeg styrer bilparken, hage, praktiske sider ved reiser, alarmsystem, (herunder balltre i gangen), står for den troende delen av familien og er veldig opptatt av sortering og forsvarlig avhending.

Det kan se ut som jeg besitter mer makt, men enhver godt utdannet parlamentariker vil straks se at den som styrer Finansdepartementet har den reelle makten.

Vel, hittil har vi ikke egentlig hatt et storting til å stå for lovgivende og regulerende forhold. Regjeringen har gjort som den selv har ønsket, og hele styret har til tider sett ut som hedonisme.
Men nå er det nye tider. Det er helt tydelig for oss at vår datter Julia er folkeforsamligen i stortinget. Hun stiller krav til oss i regjeringen. Hun er rask til å klage, dog er det ikke alltid åpenbart hva hun klager på, vi står opp flere ganger om natten for å møte hennes folkelige krav. Noen ganger er hun så sint at hun blir burgunder i ansiktet, lik Steinar Bastesen i frisk bris.

Med andre ord kan jeg nå si at vi blir sett i kortene. Julia, som folkevalgt, avslører oss i regjeringen om vi er slepphendte. Forsøk på å leie inn First House, (les Drømmehagen), har foreløpig ikke lykkes, men utsettelser og trenering i form av smokk er tidvis OK...

Sjølberging

Viktor Wållberg i fint driv

Det er jo kjerneaktivitet for fedre å sørge for vinterved til eget hjem. Dette har jeg drevet med en stund allerede, altså vedauk, også før jeg ble far. Kjerneperiode for hogst og kløyving er jo april, deretter stabling og tørking. Men nå er jo ikke været som det pleier, våren gjør seg gjeldene allerede disse dager i mars, dermed er vedsesongen allerede i gang her på Romerike. 

Sist søndag fant vi derfor frem øks og pågangsmot og dro i veaskog. Denne gangen var det riktignok svigermor som skulle ha veden og hun stillte jammen med egen skog, i bakhagen, der noen bjørk måte bøte med livet tidligere i vinter. Disse var nå modne for klyving og stabling. Svigerbror Viktor gikk i front med initiativ. Jeg kom etter med verktøy. Er her nødt til å nevne at øksene som brukes er fra svenske Gränsfors Bruk. De er mye bedre enn noe Øyo har fått til som jeg har prøvd, for ikke å snakke om Fiskars. Ja, godt verktøy er halve jobben. 

Etterpå tok vi en pils og følte oss nyttige og dugandes.

Sykling til arbeidsplassen, mer enn pendling

I dag startet sesongens sykkelpendling til arbeid. Det ble en tøff opplevelse. Glatt på vegen, motvind gjennom Lørenskog og selvfølgelig en fysisk form som ikke gjenspeiler pågangsmotet.

Hjemveien ble også noe redusert. I min iver forsøkte jeg å finne en ny rute. Dette endte med at jeg måtte snu på Furuset i Groruddalen, ble stående på feil side av en en tungt trafikert vei og vred løs et pedalfeste under venstre sykkelsko. Dermed måtte jeg sykle med en sko festet og en litt halvhjertet over pedalen.

Midt i denne triste situasjonen så ble jeg frasyklet av en fyr på terrengsykkel. Jeg sykler på en cyclo cross, en rask sykkel med bukkestyre og smale dekk, dog med små knaster på gummien. Kun landeveissykler er raskere. Det er da ydmykende å bli frasyklet av en fyr med kraftig ramme og tykke dekk.

Hos Foss Sport i Strømmen fikk jeg god hjelp. Som vanlig er kundepleie i sentrum der, de fikset pedalfestet under min sykkelsko uten kostnad, så turen hjem kunne gå videre.

Dermed gjensto det siste strekket hjem. Det ble en lang tur, de siste seks kilometrene, gikk jeg tom og syklet sakte og uinspirert mens jeg drømte om mat; epler, peanøtter og annet som kunne fylle lårene med litt futt igjen. (Se bilde der jeg sitter i gangen hjemme og spiser et eple...)

Vel, syklingen som trolig har bakgrunn i en tidlig førtiårskrise heller enn en pappafunksjon, er ikke kun slitsom og grå. Jeg får luftet meg og trimmet samtidig. Dessuten så får jeg innsyn i en ny tilværelse. Jeg får se verden fra syklistens side. Jeg er godt kjent med hvordan jeg føler meg som bilist og fotgjenger. Dermed er det nå artig å oppdage at den stygge signalgule sykkeljakken og den kjedlige hvite hjelmen, trolig gjør meg tidlig synlig for bilister. Min erfaring er at bilister er hyggelige og aktgivende så sant jeg ikke kommer overraskende på dem som syklist. Flere ganger har jeg nemlig trodd at livet mitt skulle ende i en rundkjøring i Lørenskog, men det viser seg at bilistene stort sett tar hensyn.

En annen nevneverdig sak er at jeg, med bakgrunn i egen taktisk forståelse, har fått skjermer på sykkelen. De skjermene gir meg mulighet til å sykle sakte. De myker opp min fremtreden som syklist. Jeg unngår å være en av de kjipe gutta i trikot som oppleves som usympatiske egoister. Dessuten så senker jeg andres forventninger til min hastighet som syklist. Det er noe kompromissløst med syklister som kjører avgårde uten skjerm. De sparer vekt, de bryr seg ikke om de blir møkkete på ryggen og de ser litt Mad Max ut, -halveis i naturtilstanden.
Jeg er litt treg, viser verden at jeg kan forventes å være litt treg og at det fins en normal fyr bak mørke sykkelbriller, trange, tekniske plagg og lettvektssykkel. Alt dette signaliserer jeg med de skjermene på sykkelen. Godt fornøyd.

Massemedia og papparolle

Som enhver mann i øvre del av trettiåra, er jeg opptatt av nyheter. Selvfølgelig internasjonale og nasjonale nyheter, men også banale nyheter om hvilke venner som har byttet hus og hvor mange Volkswagen Golf som ble solgt forrige måned i Norge.

Frem til nå har jeg hatt en stort tilfang av nyheter fra forskjellige kilder. En rekke papiraviser, ukemagasiner, nettaviser, Twitter og lesebrettabonnement har sammen med TV og radio, gitt meg alt jeg trenger av informasjon. Summen av dette nyhetstilfanget er at jeg er han fyren du vil være på lag med når du spiller Geni eller Trivial Pursuit.

Jeg hadde bestemt meg, på forhånd, for å ikke være han pappaen med ansiktet nede i smartmobilen hele tiden, men heller være oppmerksom overfor min datter. Som en forlengelse av dette fikk mor et armbåndsur. Nå kan hun se tiden uten å løfte opp mobiltelefonen og bli lokket til å sjekke Facebook el.

Vel, det er ikke bare fravær av store og små nyheter fra mobilen som er resultatet av å være far. Ofte har jeg datteren på en arm og en gulpeklut, kaffepresskanne, tåteflaske, vannflaske eller noe annet i den andre hånden. Ergo er begge hender opptatt nesten hele tiden. TV er utelukket, fjernsynsskjermen stjeler min oppmerksomhet på samme måte som mobil, nettbrett og mac.

Dermed er det ingen overraskelse for dere som har vært foreldre en stund, at jeg har vendt tilbake til radio for alt. Radio gir meg det jeg trenger og den kan betjene meg mens jeg lager mat, skifter bleier, spiser eller går i sirkel i stua med sutrete unge på armen.

Det som overrasker meg mer er hvilken radiokanal jeg har havnet på. Jeg har blitt P1 lytter. P1 har jeg i mange år kun lyttet til for trafikkopplysninger i bilkaoset hver morgen og ettermiddag. P1 har stått frem som en røre av småprat, ujevn musikkprofil og tilgjort hygge. Jeg har helst lyttet, målrettet, til P2 for kultur og dypere kunnskap, jeg har lyttet til P3 for musikk, -som stadig i mindre grad har truffet meg og benyttet NRK Alltid Nyheter til det siste samt analyser.

Nå viser det seg at denne sjongleringen mellom Nyhetsmorgen, deretter P3 for litt musikk, deretter P13 for musikk fra da jeg selv var ung og lovende, deretter P2 for kunnskap og kultur og tilslutt P1 Østlandssendingen for oppdateringen om bilkøen, -vel denne sjongleringen går ikke i praksis lenger. Dermed er det nå P1 hele dagen, der kommer det nyheter, pludring og musikk av alle slag. Dette passer, det gir meg et minimum av det jeg trenger og gir en slags base av hva de andre kanalene rendyrker. Siden jeg alltid har hender og øyne opptatt med barn eller mor;-) så er altså radio blitt massemedia nummer en. Aviser trenger jeg vel ikke nevne.

Vel, lenge leve radio. Og ja, jeg er en av de som sverger til NRK og betaler gjerne lisens for det gode tilbudet jeg får der.

Enda en pappablogg...

Nå er jeg endelig blitt pappa. Dermed trenger den norsktalende verden enda en pappablogg. Jeg skriver om ting pappaer er opptatt av, herunder barn, bil, sikkerhetspolitikk, trening, mat, teknologi, fjellet og annet. Jeg er en moderne fyr, dermed kjenner jeg min historie men er villig til å gjøre det nye om det er hensiktsmessig. Dette betyr også at jeg tar tilbakemelding uten å grave meg ned.