Maktfordelingsprinsippet, -barnefamilieversjon

Folkevalgt

Hjemme hos oss er det nå tydelig at en ny styrke har kommet til. Vesle Julia er denne nye styrken. Hun gjør sine, tidvis noe uklare, meninger kjent. På en veldig hørbar måte. De fleste av hennes utblåsninger kan nøytraliseres og endatil snus ved å gi pupp, skifte bleie og kose evt sørge for en rap og litt gulp.

Fra før har, hjemmet hun er født inn i, hatt funksjonene til en moderne regjering. Mor er finansminister, innenriksminister, (kommunalminister), og nå barne & likestillingsminister.
Ergo har mor, som styrer finans og innenriks, de viktigste posisjonene.

Selv besitter jeg utenriksdepartementet, forsvar, samferdsel, kirke & kultur og miljødepartementet.

Altså styrer mor ting som skjer på pengefronten og innendørs og har siste ord i diskusjoner om barnet. Jeg styrer bilparken, hage, praktiske sider ved reiser, alarmsystem, (herunder balltre i gangen), står for den troende delen av familien og er veldig opptatt av sortering og forsvarlig avhending.

Det kan se ut som jeg besitter mer makt, men enhver godt utdannet parlamentariker vil straks se at den som styrer Finansdepartementet har den reelle makten.

Vel, hittil har vi ikke egentlig hatt et storting til å stå for lovgivende og regulerende forhold. Regjeringen har gjort som den selv har ønsket, og hele styret har til tider sett ut som hedonisme.
Men nå er det nye tider. Det er helt tydelig for oss at vår datter Julia er folkeforsamligen i stortinget. Hun stiller krav til oss i regjeringen. Hun er rask til å klage, dog er det ikke alltid åpenbart hva hun klager på, vi står opp flere ganger om natten for å møte hennes folkelige krav. Noen ganger er hun så sint at hun blir burgunder i ansiktet, lik Steinar Bastesen i frisk bris.

Med andre ord kan jeg nå si at vi blir sett i kortene. Julia, som folkevalgt, avslører oss i regjeringen om vi er slepphendte. Forsøk på å leie inn First House, (les Drømmehagen), har foreløpig ikke lykkes, men utsettelser og trenering i form av smokk er tidvis OK...