Pappaperm, dag 1

"jeg vil ikke kle på meg, men jeg vil gjerne herje med klærne mine"

I dag har jeg første dag i pappaperm. Dagen fikk en bratt start. Mor og barn var lei seg over å si farvel. Barnet ville ikke spise frokost. Hun ville helst leke med maten. Hun likte også å ha maten innom leppene for så å avvise den. Etter det lange men magre måltidet måtte jeg skifte på henne, da all maten var trukket inn i klærne hennes, hun var våt av grøt. Joda, jeg bruker smekke, av kraftig mykplast, solide saker. Like stor som jenta den smekka. Det forhindrer ikke at mat finner vei ned på brystet, lårene og armene.

Etter en lang kamp på stellebordet for å få på ny strømpebukse var både far og barn slitne, men godt fornøyd. Så en ny utfordring kunne starte. Hun skulle legges i vogna for å sove formiddagslur utendørs. Ergo måtte hun få mer klær. Imidlertid ville hun mye heller røske rundt med ytterklærne sine enn å ha de på seg. Hun vred og buktet seg, viftet med armer, bein og kropp generelt. Som far og påkleder måtte jeg nytte ninjateknikk; tempo, finesse og kløkt. Den føste jakka og de første vottene måtte jeg rett og slett oppgi. Plaggene ga for stor mulighet til å vri, holde igjen og riste i plaggene. Dere vil tenke, -har du ikke kledd på barnet ditt tidligere far, litt sent å begynne med dette når du går ut i pappaperm? Joda, jeg er delaktig far. Jeg har kledd av og på henne jevnt i sju måneder. Men det har gått bedre. Nå oppfatter jeg at hun tester sin far, kommuniserer til meg at nå er det alvor, nå må jeg se til å prestere på et høyere nivå. Det er nå jeg skal kvalifisere meg, alt vi har gjort til nå har vært øving. Nå derimot, nå er det alvor. 

Så jeg måtte forkaste jakken, bytte til en Ole Brum heldress. Nye votter måtte også frem, de første jeg prøvde var for trange. Ikke for trange til hendene, men for trange til å få på hendene til et barn som bukter seg som en furten jerv i bur. Hun endte med et par store ullsokker på hendene. Underveis i kampen om ytterklærne hadde vi et lyst øyeblikk, jeg måtte le høyt midt i galskapen, jeg lo omtrent som Jack Nicholson i "The Shining". Hun tolket det som et tegn på hygge, ikke galskap og utmattelse, og pauset sin evige rotasjon i kleshaugen, og ga meg et smil tilbake. Vel på plass i vogna med smokk og varmepose og koseteppe roet hun seg øyeblikkelig og lukket øynene.

Det er verdt å nevne at denne pappapermen har glidd raskt og effektivt igjennom beslutningstakere hos NAV og arbeidsgiver. Jeg vil dog peke på en detalj, på NAV sine hjemmesider fins det et søkefelt. Som en oppegående teknolog skrev jeg inn søkeordet pappaperm i dette søkefeltet, og fikk null treff. Etter endel frem og tilbake fant jeg riktig skjema og side hos NAV, under navnet foreldrekvote. At politikerne på Stortinget kappes om å si at de vil kalle en spade for en spade blir ikke tolket hos forvaltningsbyråkratiet som noen form for styrende pålegg, altså.