Dagbok 29. Mars -2. April 2020

Endelig traff jeg med rundstykker.
(Dvs, kona og jeg spiser dem, regnes som suksess her i huset)
Tusen takk for oppskrift og motivasjon Ann Kirstine:-)

Kjeks og vann hjelper blodsukker og motivasjon

Ja, nå har dagene glidd helt i hverandre. Det virker meningsløst å sette dato på ting. Ingen av oss husker når vi gjorde hva. Den generelle stemningen er at vi er ampre. Alle blir fort frustrert og sinte. Også barna. De er tross alt små versjoner av mamma & pappa, -ergo fulle av sinnagener. Dessuten lærer de underveis. Dermed er det blitt sånn her i huset at roping, skriking, sinne og all slags utblåsninger med påfølgende angring og unnskyldning er blitt dagligdags. Dette brukes med varierende hell på alle utfordringer. Jeg er ikke stolt av det. Nå som vi går oppå hverandre hele dagen og alt som er gøy er stengt, vel da viser vi oss ikke alltid som de beste versjoner av oss selv. Det er synd i grunn. Nå som vi har så mye tid sammen med barna burde vi gått foran som gode forbilder og skapt positive, varige inntrykk hos arvingene.

Rulleskøyter og dunjakke

Jeg skrev tidligere at vi burde ha noen lange prosjekter, noe vi kan sysle med over tid. Det har vi ikke fått til, før nå. Jentene har nemlig fått seg rulleskøyter. Dette var jo ikke planlagt som noe prosjekt. Men det er nå åpenbart at dette må vi øve på. Barna må øve på å bruke rulleskøytene og foreldre må øve på å være vegledere. Nå er vi ute et par ganger hver dag og ruller litt i veistubben utenfor huset. Ikke for mye, ikke for store krav. Myk oppfordring og passe med ros. De har langt igjen før de kan sies å være selvhjulpne på rulleskøyter, men har heldigvis lært seg å falle. Jada, nå styrer de egne fall. Dette er bra. De første gangene ramlet de knallhardt på halebeinet hver gang, uten kontroll. Nå klarer de å legge seg kontrollert ned, bruke kne, albue og håndleddsbeskyttelse hensiktsmessig. (Ved et par anledninger har også hjelmen blitt tatt aktivt i bruk som beskyttelse) De føler også mestring når de utvikler seg, blir bedre. Dette er en god følelse. Imidlertid tror fireåringen vår at hun er lik sin seks år gamle søster i alt. Hun takler dårlig at seksåringen har kroppskontroll som overgår hennes egen. Dermed opplever vi at de seirene seksåringen innkasserer på rulleskøyter oppleves som nederlag hos fireåringen...

Ellers baker vi. Gjær oppbevares som gull. Forsøk på egenproduksjon av gjær slo jo feil. Butikken er tom for gjær. Vi spiser restemiddager. Hagen blir pleiet. Årets første løvetann er allerede dratt opp med roten. Trampolinen som vanligvis er noe jeg ønsker å tenne på, ligger nå an til Nobels fredspris.

Jeg trodde vi skulle være i stand til å spare penger, her vi sitter hjemme. Ingen besøk på kafe, restaurant, dyreparken eller svømmehallen. Vel, internettbutikken er åpen. Og nye behov har oppstått. Det er nå tydelig at vi trenger en Mac til. Pappa sin Mac som skal brukes til hjemmekontor er også film- og TV fremviser for barna. Dette har skapt konflikt og kamp om resursene. Mor vinner. Nå får hun ny Mac. Barna overtar hennes gamle som sin egen og pappa får sin i fred. Alle vinner, inkl Apple. Vi har også bestilt flere ulltrøyer. Det råder full hyttesteming her. Pappa synes det går helt fint å gå tre-fire dager uten dusj. Da er det kritisk at undertøyet er av ull. En av disse nettsjappene som pusher gore tex, dunjakker og fjellpulk fikk meg på kroken i går. 29% rabatt på ull fra New Zealand, -klikk-klikk, ta alle pengene mine.








Følgende fremtidsfabel ble klekket ut under dagens ettermiddagslur, (kanskje en feberfantasi):

Trump vinner valget i november 2020, kort tid etter begynner USA å lempe på sanksjonene mot Russland, ilagt etter anneksjon av Krim og invasjon av Øst-Ukraina.

Storbritannia protesterer ikke på fjerning av sanksjoner mot Russland. De er for svekket av Korona og Brexit. De vil gjøre hva som helst for å holde seg inne med USA. Alle trenger en storebror.

Ukraina derimot hyler høyt over fjerningen av sanksjonene. Svaret de får er at USA fjerner sin militærmaterielle støtte til landet. Frankrike tar over støtten til Ukraina uten større fakter.

EU har ikke tid eller ork til å bry seg om Russland. De har trøbbel nok med å redde Italia og Spania, økonomisk og sosialt etter Korona som har lammet landene.
Polen derimot blir skremt og føler seg straks truet nå som det viser seg at Russland kan slippe unna med hva som helst. Imidlertid ansees Polen som et totalitært regime, satt i samme boks som Ungarn og Tyrkia. Hverken EU eller NATO lytter til slike. De Baltiske landene føler seg også truet av Russland, men det har de alltid følt og vært. NATO fortsetter med sin operasjon for avspenning/monitorering i Baltikum.

I Tyskland blir det valg. Tidligere suverene CDU har ingen etterkommer som kan måle seg med avgåtte Angela Merkel. Det tyske folk er lei av å plukke opp regningen etter uansvarlighet hos de latinske landene lenger sør i Europa. De stemmer på partier langt ute, til høyre og venstre. Den påfølgende diskursen ender med ingenting. Tyskland har nok med sitt, blir ikke enige om noen ting. Lederskapet av Europa blir ledig post, tar Frankrike utfordringen?

Kina er i form igjen. De ber om å starte bilaterale handelsforhandlinger med diverse europeiske land, og for positive svar på invitasjonen. Det vanlige står på planen, kinesiske selskaper må få delta i anbudsprosesser om diverse infrastrukturprosjekter i disse landene, mot at det europeiske landet får eksportere sine varer til Kina uten noen form for hindringer. Snart bygges flyplasser, havner og jernbaner av kinesiske selskaper med kinesiske arbeidere i Europa, særlig i øst. EU protesterer til ingen nytte. Kina er "The new kid in (EU)town".

På kort sikt går dette strålende. Alle produserer og handler. På lang sikt glir USA og Europa fra hverandre, interessene er stort sett motstridene. Også i EU blir det stadig verre å bli enige. Landene er seg selv nok, tenker ikke vi, men jeg. Tyskerne blir enda mer lei. De søker seg nordover, mot de nordiske landene, der lynnet og arbeidsmoralen likner deres egen. I praksis dør EU ut. Tanken var god, men forholdet ble ikke vedlikeholdt. Så snart Kina kom på banen, og så lekrere ut, ble alle tanker om samhold og enhet forlatt.
Norden og Tyskland etablerer en gentlemans agreement om samarbeid. Storbritannia seiler sin egen sjø, med nydelige tweeddresser og handel av hva som helst med hvem som helst. Sør-Europa reiser tilbake til landsbygda, begynner å dyrke jorda igjen, gjør det de var gode til før Euro og internett og globalisering og billige banklån var utbredt.

USA er isolert. Kina har kjøpt opp det meste av de store amerikanske selskapene. Aksjonærutbytte fra Exxon, General Electric, Boing og Microsoft forsvinner ut av USA, blir ikke pløyd tilbake i økonomien. Nedgang i skatteinntekter tvinger amerikanerne til å kutte i militære utgifter. Europa, Japan, Taiwan og Sør-Korea må klare seg selv sikkerhetsmessig. Nedgangen i amerikansk økonomi treffer tysk bilindustri, fransk ost og vin samt norsk olje hardt. Kineserne er heldigvis på plass for å legge inn bestillinger på europeiske varer. Dog har de noen innsigelser til universitetspensum å komme med, til de landene som vil øke eksporten østover.

Fraværet av USA som storebror og megler/ris bak speilet utløser storkrig i Midtøsten. Iran utsletter Saudi Arabia. Påfølgende krig mellom Sunni og Shia fortsetter spredt og uoversiktlig i resten av regionen med forgreninger til Sentral Asia. Oljeprisen går igjennom taket. Russland, Norge, Brasil, Nigeria og Venezuela når nye høyder inntektsmessig. Dette igjen utløser borgerkrig i Venezuela, Nigeria blir mer eller mindre et oligarki etter kjent mønster.

Ja, -du ser hvilken veg dette går. Skru på BladeRunner evt Mad Max after Thunder Dome eller les 1984.  Eller spar deg selv trøbbelet og les The Road av Cormac McCarthy, som en slags sammenblanding av pandemi, alle er seg selv nok, hvordan skal det gå osv...