Påsken 2023

 

Ahhh, endelig påske. Vi var ikke noe sted i vinterferien. Mamma og pappa var på kontoret, jentene var på SFO og turncamp. Det føltes som lenge siden vi hadde reist. Vi kunne ikke huske sist vi var ombord i et fly. Det er jo bra at vi ikke har flydd noe sted, men følelsen av "dra av sted" dukker unektelig frem av tidlig morgen på flyplassen. Vi fløy avsted i påsken 2023. 

Vi reiste til Münster, via Düsseldorf. I god tysk tradisjon var deler av Münster stengt for biltrafikk. Når de reparerer gater så stenger de helt. De har ingen ambisjoner om at trafikken skal få snike seg forbi på kanten. Så alle bilene må kjøre lang omkjøring. Ingen grunn til å ha bil i den byen, flat og fin og bra sykkeltilrettelagt. En slik stengt gate tjente som påminnelse om at vi kunne solgt bilene om vi hadde bodd der. Vel, vi har jo bodd der og hadde TO biler. Men vi har ingen unnskyldning for det altså. Vi skal skjerpe oss. 

Vi bodde i leid leilighet med god beliggenhet tett på sentrum og slottsparken. Selve leiligheten var rigget slik de vanligvis er i Tyskland, med de billigste møbler som kan kjøpes for penger. Ergo var madrassene bulkete, sofaen vond å sitte i og stolene lagde merker i parkettgulvet. Dessuten var det ikke noe internett, bare tom wifi. Av en eller annen grunn var ikke sengetøyet av 100% polyester, det fantes spor av bomull. Vi holdt ut en uke og hadde et topp opphold. Jentene fikk sitte i badekaret hver kveld, en luksus vi ikke har hjemme der vask foregår i den kjedelige dusjen. 

Denne gangen hadde alle pakket trillekoffert unntatt mor, som liker reiseryggsekken hun fikk i fjor godt. Hun var skeptisk den gang, reise en uke med alt hun trengte på ryggen. Men er nå tydeligvis blitt overbevist om konseptet. Julia trillet sin lille røde Samsonite som en proff mens Leonore slet med å få sin litt større koffert med seg gjennom roterende dører og forbi disse barrierene på flyplasser som skal hindre folk fra å dra bagasjetraller opp rulletrappen. 

Etter buss, tog, fly, 2x tog og taxi kom vi endelig frem. Alle var fornøyd. Vi sprang straks ut i det fine men kjølige vårværet og handlet sko til jentene. (Barnesko i skinn uten noen form for membran, ikke lett tilgjengelig i furet, værbitt) Skoene er bursdagsgave fra farmor. Jentene fyller ni og sju i mars og april.

Vi traff norske venner som bor i byen og tyske venner. Vi ruslet, lekte på de fine lekeplassene, spiste på bakeri flere ganger hver dag. 

Og vi var i dyrehagen. Der fikk vi sett rød villhund som så ut som en rev fra skrekkfilm. Vi så en ulv, nordamerikansk gaupe, masse hester og kameler. Dessuten fikk vi se stiftelsesmøtet for en ny generasjon sibirsk tiger. Vanligvis er det kun en tiger i denne dyrehagen, men nå var det importert en dametiger fra en annen park. Hanntigeren var grådig og hoppet rett på men fikk bare dask med pote og flekkede tenner tilbake. Noen minutter senere hadde mammakatten myknet og far beit seg fast i nakkeskinnet hennes og jukket som en helt noen sekunder. Og det var det. Etterpå lå de et par meter unna hverandre og småknurret. De manglet kun en sigg. 

Våre norske venner tok over jentene et døgn, arrangerte eggjakt og ga dermed mor og far en mulighet til å dra på restaurant. Sjansen ble grepet begjærlig. Vi rakk barhopping også, men siden vi er 47 år, så ble det kun to barer på den runden før vi gikk hjem og la oss i god tid før Kveldsnytt. Søvn er den nye rusen. Gi oss en natt med lang, dyp søvn er alt vi streber for. Alderdom ass...

Jentene var språkforvirret. De forstod all tysk de hørte, men responderte i en salig blanding av tysk, engelsk og norsk. Heldigvis trengte de ikke si så mye til sine tyske venner. Lek trenger ikke så mange ord. Det gikk helt fint og alle hadde det hyggelig. 

Ellers brukte vi tiden til å beundre noen av de 88 kirkene i byen. Nesten samtlige er som Uranienborg kirke eller større. Vi spiste deilig tysk bakst, kikket på magoliatrær i blomst og ble påminnet om at rundkjøringer er topp, -lyskryss som denne byen er full av, er svært oppskrytt. Både biler, fotgjengere og syklister blir stående å vente i enden av hvert kvartal. Lyskryssene styres på tid, ikke på behov...

Vi tok ICE-tog fra Münster til Hamburg. Det gikk på to timer. Det er raskt og svært effektivt. Så dro vi hjem, og alle digget å komme hjem til egen seng. Det var en fin påske. Mor Beathe hadde blitt igjen i Münster og møtt våren der om hun hadde kunnet. Barna savnet skolen. Far trives på tur men ville tilbake til den grå hverdagen. Ferie kjennes best om den kan måles mot havregrøt, bilkø og sur kontorkaffe. 

Vi hadde det topp i Tyskland, og kommer gjerne tilbake. Dog håper vi på lavere Eurokurs enn 11,50.

Magnoliatre i blomst, april 2023, Kreutzviertel, Münster