 |
| Julia, 10, Måkeskjær, Arendal |
Husker dere da jeg trodde verden ville ha sommerferieblogg hver dag? Det var vel i 2018. Nå er jeg blitt mye klokere og skal holde min tid her til et minimum. Dessuten tror jeg livet vårt har blitt kjedeligere. Det fins ikke stoff som blir blogg, -mer enn til maks 2-3 ganger i året. En-blogg-per-dag høres bare dekadent ut nå. Noe som Briter og Russere kan drive med. Du vet de to nasjonene uten grep om virkeligheten? Britene som trodde Europa ville savne dem og Russerne som trodde de kunne overta naboland sånn uten videre...
Vi er på hytta, fordi det er det gode nordmenn er. Dårlige nordmenn er i Hellas og later som de er overrasket over varmen.
Her på hytta, på Sørlandet, har vi sett seilbåter som seiler. Det er flott. De fleste seilbåter går fortsatt for motor, uansett vindretning. Men nå har det altså dukket opp noen friskuser som seiler. Senest i går var det en grepa seiler som krysset mot vinden, ut Hagefjorden mellom Borøya og Vestre Sandøy. Som landkrabber med motorbåt trodde vi hen skulle gå på land med seilbåten. Dog visste seileren hva hen drev med og skar freidig frem og tilbake på kryss. Båten bautet først når kun meter av Hagefjorden var igjen før Borøya eller Vestre Sandøy med sine 2-3 meters klippeberg utgjorde begrensningene. Denne seilskipperen fikk seil til å se rock ut. I motsetning til alle seilbåter uten seil, som får seilbåt til å se klamt ut.
Våre jenter, nå 10 og 8, sitter limt til hver sin iPhone. De skal snart oppleve hva det betyr å gå tom for data. Ny teknologi skaper nye kriser. Uansett, en morgen overrasket de med å kle på seg regntøy og gå ut, helt på eget initiativ. Pappa ble rørt. Men også betenkt, hadde brakkefeberen kommet så langt allerede dag fire, at barna flyktet ut i regnet? Neida, det viste seg at det var åtteårsjubileum for Pokemon Go og en hel mengde ekstra fete monstre var sluppet løs. Ergo var jentene ute i regnet, med hver sin iPhone, og jaget Pokemon. Ikke helt Terje Vigen likevel altså.
Den norske sommeren krever dunjakke. Dette hadde vi glemt. Mamma og pappa har selvfølgelig hver sin dunvest, fordi det er det voksne går med for tiden. Men ungene hadde kun regntøy og diverse plagg fra H&M. Dermed ble det, i møte med 12 grader og regn på Sørlandet, bestilt våtdrakter og hastekjøpt dunjakker til barna. Disse dunjakkene har allerede reddet en tur fra katastrofe til suksess. Pappa dro barna ut i åpen båt i regnværet for å spise pølselunsj hos Ragnvalds pølsemakeri på naboøya. Barna var våte og litt kalde idet vi nådde restauranten som i grunn er et partytelt med gassgrill i ene enden. Der fikk de byttet ut klam redningsvest og regnjakke med dunjakke og ullue. Livet smilte igjen. Varme barn er glade barn osv. Så vi spiste de lokale pølsene, og iskrem, og kake. Og hadde det helt topp. At våre venner som vi skulle spise sammen med ble heftet på vegen og kom en time senere gjorde intet, fordi varme og mette barn tåler alt. (De spillte fire-på-rad, sjakk, lufthockeyspill uten luft men med strikk og memory mens vi ventet).
 |
| Julia & Leonore, Vestre Sandøya |
Mamma og pappa som er litt tigerforeldre, men bare litt. Har kjøpt en håndball på finn,no. Litt-tiger mamma og pappa vil at barna også skal kunne kaste. Ikke bare sparke ball. Eller slå araber-flik-flak. Dessuten skal tiåringen på håndballcamp siste uken før skolen og vi kan ikke ha noe av at hun er heeelt stusselig. Et snev av selvfølelse er bra i møte med nye saker. Håndballen kom i posten og ble øyeblikkelig tatt i bruk og så ble det krise og håndballen ble erklært som "dum" og "kjedelig" etter kun fem minutter. Som ofte før var det en tiåring som hadde høye tanker om egne evner ala Pippi "det har jeg aldri prøvd før så det klarer jeg sikkert". Dermed ble hun lei seg da hun ikke var Heidi Løke første kvelden. Heldigvis hjalp det at mamma og pappa ble med ut og kastet ball. Da ble håndball gøy igjen, når hele familien kunne stå der og sende hverandre pasninger.
Ellers rakk vi den årlige turen til Måkeskjær. Denne ble dekket i bloggen i fjor, se juli 2023 for dette. Vi rakk også deltagelse på Flostaregattaen som tilskuere. Flostaregattaen er for motorbåt. Motorbåt er det som gjelder på Sørlandet. De har ikke drevet med seil siden seilskutetiden. Så fort det kan settes motor på noe og gjerne konkurreres med det, -så gjør straks sørlendingen dette. I år ble det dramatisk da en overmotorisert Fjorling med 350-400 hester i hekken på en 18fots(?) båt rett og slett fanget vind og flippet rundt. Skipperen klarte seg, med påbudt vest og hjelm, men det så ikke pent ut.
 |
| Overmotorisert Fjorling, Flostaregatta 2024 |
I år fikk vi alle, dvs nabo Cudmore og Kilsundvenner Fladseth og Groth, -på pizza. Opprinnelsen til "Alle kom og få pizza hos oss i Ekely" stammet nok fra at far gjerne ville drikke rødvin og trengte et påskudd. Pizza er jo best med rødvin og kan skjenkes med begge hender om huset er fullt av gjester. Vi ble ti voksne og ni barn og alle digget pizzaen, -også barna! For en seier for hjemmelagd, tynnbunnet jålepizza skapt av far sine virksomme hender. Dessuten vin til voksne, som vi nå drikker altfor sjelden, og dermed er det ekstra hyggelig. Barna fikk brus, som har omtrent samme virkning som vin, -de får det sjelden. Ergo var de helt hyperaktive og høyt og lavt og fikk være oppe og løpe til langt over leggetid.
Takk for denne gang Kilsund, vi kommer snart tilbake. Nå settes kursen mot Tyskland.
Herlig!
SvarSlett