Pappablogg: Sommeren 24 del 2: Tysk sommer

Tegning som reisedagbok. Ser dere Rødhette?

Vår sommerferie har vært delt i to. Vi var på hytta, den norskeste aktiviteten etter brunostspising. Vi bedrev hytting(?) Deretter dro vi til Tyskland. I ettertid er det tydelig for alle at den tysklandsturen sprengte budsjettet vårt, men da vi planla ferien i april var håpet om sterkere norsk krone og feriepenger som varer lenger, -et reelt håp. Dessuten ville vi kjøre mamma sine nye Tesla på tyske veier og teste langtur med elbil, -er det praktisk mulig? Vi ville også reise i Brødrene Grimm sine fotspor, følge den såkalte "Eventyrstien".

Vi måtte gjennom Danmark for å komme til Tyskland. Vi lukket dørene og ga gass. Vi stoppet kun en gang, for å lade bilen og spise lunsj. Lunsjen kostet en milliard norske kroner, dvs omkring 450 Dkr. Neste gang må vi sørge for at vi har nok strøm på bilen til å kjøre hele Jylland på langs uten annen stans enn tissing i buskene.

Mellomfornøyd på nødvendig pause i Danmark

Rett over grensen til Tyskland stanset vi i Schleswig. Der er vi godt kjent. En hel sommer, 2020, ble tilbrakt under pandemi der. I Schleswig tittet vi på slottet, vi spiste en ganske god pizza på en familierestaurant som gjerne ville ha gjester men synes det var litt pes når alle skulle ha mat samtidig. Dessuten fikk vi en uoppfordret erfaringsdeling fra den gresk-tyske hotellvertinnen vår, som selv har to døtre: "...fra de er tretten til de er atten så svarer de ikke på telefonen. Du vet ikke hvor de er. Jeg var livredd."

Vi tilbrakte en dag i Tolk-Schau som er en retro lekepark for barn. Hadde denne lekeparken vært en norsk politiker ville den vært Per Olaf Lundteigen. Reaktiv men retthaversk. Konseptet er at alle lekene drives av gravitasjon eller brukernes egen kraft. Bortsett fra et par små berg-og-dalbaner da. Parken har også en hel flokk dinosaurer i 1:1 størrelse av glassfiber stående i et kratt med smalsporet jernbane rundt. Det høres kitsch ut, og er det nok for livstrette pappaer. Men barna digger det. Å sitte ombord på en lite dieseltog mens man skuer disse modellene av utdødde dyr bidrar til Jurassic Park-følelsen. I USA ville alle hatt hver sin Jeep. I Tyskland reiser vi kollektivt, også i dino-parken.

Videre tilbrakte vi et par døgn i Bremen. Allerede her, tre dager inn i turen, måtte vi vaske klær og klippe pappa. Det gikk en hel ettermiddag til disse aktivitetene. Finne et myntvaskeri, skjønne hvordan det funker, fremskaffe nok mynter, vente på vask, siden vente på tørketrommel. Joda, vi kunne sendt vasken igjennom hotellet. Da ville hele posen kostet oss hundre Euro. Og hundre Euro er jo ikke tusen kroner lenger. Det er 1250 kr etter at banken har forsynt seg av vekslingsgebyr. Å klippe pappa derimot, det gikk fint. For 36 Euro gikk han fra vaskebjørn til eiendomsmegler på 20 minutter, inkl vask og føn.

Bremen er også siste stopp på "Eventyrstien" til Brødrene Grimm. Bymusikantene i Bremen er et kort eventyr med masse moral og god stemning. Vi valgte å starte ruten her. Mamma leste eventyret for oss mens vi spiste frokost på et bakeri i sentrum. Deretter kikket vi på bronsestatuen av de fire dyra fra eventyret og vandret i gamlebyen. Fra Bremen er det vel kun Becks bryggeri/pils, nå distribuert til hele verden som en del av Anheuser-Busch (InBev), som er mer kjent enn dette eventyret.

Löwenburg, Kassel

Vår ferd gikk videre til Kassel. I Kassel bodde og arbeidet brødrene Grimm det meste av livet. Deres prosjekt var å lage en tysk ordbok. Dette var en del av nasjonsbyggingen som foregikk under samlingen av Tyskland på 1800-tallet. Eventyrene de skrev ned var et verktøy for å kartlegge bredden i språket. De brevvekslet med Keiseren om sin ordbok og annet relevant. Brødrene Grimm var høyt aktet selv i egen tid.

Etter Grimm-museum i Kassel søkte vi tårnet Rapunsel satt fanget i, Trendelburg, slottet Askepott var på fest i, Schloss Marienburg og slottet Tornerose sov i, Sababurg. Alt dette er jo basert på tolkninger, men stedene passer sånn greit inn i historiene. Imidlertid var både Sababurg og og Marienburg stengt for vedlikehold. Men vi hadde det veldig kult i Trendelburg da, som virkelig har et rart og upraktisk tårn som kanskje kunne hatt en ensom prinsesse fanget. Vi så ingen drager eller riddere. Vi så endel nederlendere med campingvogn og nordmenn på MC. Nordmenn er de nye svenskene. De påtreffes over alt. Sånn det var med svensker før.

Rapunsel? Trendelburg, GE

Tur med Tesla gikk helt fint. Den taklet full bil i 130km/h på autobahn. Når mor var tissetrengt eller far utålmodig kjørte vi i 165km/h. Det gikk det også. Lading var en grei affære, så lenge vi holdt oss langs de større veiene. Dog er Tyskland ganske tett befolket og utbygd. Det er aldri langt til nærmeste motorvei. I Norge er det jo slik at noen har åpnet Burger King ved hver Superlader. Lett å få med barna på langtur når hver dag inneholder en cheeseburger. I Tyskland var det Design Outlet. Du vet disse butikkene ved motorveien men uti ingensteds, du må ha bil for å komme dit. Der lå Tesla-laderne. Så vi kikket på Nike-sko i litt rare farger til litt lave priser. Og Adidas og Puma. Joda, det var alltid en Calvin Klein sjappe der også. Dessuten Starbucks, -så vi fikk tisset. Men Designer Outlet, -vel-vel. Nesten ingen tyskere har falt for Tesla, imidlertid er ladestasjonen et fint sted å treffe dansker, svensker og nordmenn på tur, -de kjører Tesla. Dansker med elektrisk BMW lader også på Tesla-lader. Men de blander seg ikke. Holder seg for seg selv. Jeg kjenner delvis opplegget. Har jo selv vært BMW-jålekopp tidligere. Jeg kan forøvrig ikke forstille meg hvordan det er å være dansk.

Underveis til et uventet stengt Schloss Marienburg klarte vi å legge kursen mot Schloss Hamelschenburg. Der bor fortsatt Hertugen av Braunschweig. Hertugen slo seg opp på å gifte vekk en datter til en konge av England, og har siden klart å holde seg flytende. Dermed er stedet ganske velholdt. Vi fikk

Hertugen av Braunschweig fikk pakke
fra Amazon mens vi var der.

omvisning av en guide som var sååå universitetsutdannet at hun snakket en tysk ingen av oss forstod. Heldigvis var omvisningen en kort affære. Eierfamilien lever sitt liv i bygget, ergo var kun 5-6 rom i første etasje åpnet for offentligheten. Heldigvis fikk vi se og fare gjennom de skjulte gangene som fins i slott der tjenerne skal virke men ikke merkes. Bygget har altså dobbelt av alt, men tjenergangene var selvfølgelig bygd trangere, myntet på det praktiske heller enn det behagelige.

Etter en uke med kikking på byggverk som aldri var nyere enn fra 1500-tallet, lukket vi eventyrboken og dro til Østersjøen for å bade. Et dyrt og dårlig hotell ventet på oss i gangavstand til stranden nord for Lübeck. Vi badet og kikket på folk. Videre prøvde vi å variere dietten. Far vil jo alltid ha pizza, men etter press fra familien ble det både snitzel og gresk. Fra stranden vår kunne vi se flere av karusellene i Hansapark, et forvokst Tusenfryd. Barna forstod godt hva som foregikk, men var så fornøyd med strand og bading at de ikke trengte å mase seg bort til lekeparken. Siden Eurokursen nå er omkring 12kr føles enhver transaksjon som et angrep. At barna ikke sutret seg inn i Hansapark føles som en enorm lettelse fysisk og økonomisk.

Tyskland, som vi har et tett forhold til, var bra som alltid. Alt er litt skarpere der. Asfalten er glattere. Hekken er trimmet. Bilene er vasket. Dessuten har de bakerier over alt. Tyske hunder er vel oppdratt og bilene har blinklys som benyttes. Alt dette som kan bli litt mye for nordmenn. Alt dette som får oss til å innse at våre naboer svenskene ikke er like oss allikevel, -de er likere tyskerne. Vi hygget oss vi da.

Vi dro hjem igjen med Kielferga. De nølte ikke med å ta seg 8300kr som fire personer, en bil og frokost -en vei. Joda, vi liker Kielferga, og vi sov så godt at vi nesten forsov oss til frokost. Men også her smaker alt rart nå. Det smaker gjeld og inflasjon. Jeg tror ikke vi kommer til å bruke denne mer.

Oppsummert har vi hatt en fin sommer. Men som all pengesutringen antyder, -det koster å være norsk nå. Det har vi sikkert godt av. Dog er det tungt å se på ferie som en galopperende utgift fremfor en investering i opplevelser. Hvis du trenger oss, finner du oss hjemme eller på hytta heretter.