Nå som påsken nærmer seg handler alt i Dagbladet, VG og Aftenposten om hvilken krimbok du bør lese. Men er du som meg, så leser du bare krim når alt annet er umulig, når den siste boka på hytta er av Jo Nesbø, og alt annet er kastet på peisen. Dermed lanserer jeg her noen anbefalinger som du kan vurdere når du har vokst fra Mankell, Lackeberg og Nesbø.
Jeg er veldig glad i reiseskildringer. Jeg er også veldig opptatt av norsk natur. Boken "Tre i Norge ved to av dem" av Lees og Clutterbuck, om de tre britiske karene som reisete til Jotunheimen i slutten av det nittende århundre er underholdene. Ja, det handler mye om jakt, fiske og brødbaking i steinovn, men du trenger ikke ha spesielle interesser i den retningen for sette pris på denne boken. Den er opplysende, der britene betrakter og beskriver nordmenn de møter underveis. Dessuten reiser de med tidens mest moderne fremkomstmidler, herunder hovedbanen til Eidsvoll, deretter skip på Mjøsa til Lillehammer før hest og vogn frakter dem mot Vinstra og videre til Bessvatn Øst i Jotunheimen. Boken foreligger både på norsk og originalspråket engelsk og fins utgitt både av Cappelen og Andresen & Butenschøn forlag.
For deg som fortsatt ikke liker krim mens synes at reiseskildringer blir for banalt vil jeg trekke frem Hunter S. Thompson og hans "Fear & loathing on the campaign trail '72" der han som journalist følger henholdsvis demokratiske McGovern og republikanske Nixon i deres søken etter velgere som vil ta deres parti i presidentvalget. Dette er poltisk analyse og satire i en og samme bok. Hunter S. Thompson er en ærlig stemme og står fast ved at en løgner er en løgner selv om han er i ferd med å bli president. Utover den vanlig dekningen av ferden mot valgurnene er Thompson raus med å dekke seg selv og sitt overdrevne bruk av alt, herunder alkohol med de følger dette får. Om du ikke leser denne boken vil jeg allikevel anbefale deg å bære rundt på den. Gjerne bær den rundt på DNT-hytter, kafeer, barer eller flyplasser. Din IQ vokser ti knepp bare ved å bli sett med denne, statsvitere og hipstere fra hele verden vil nikke anerkjennende til deg. Boken er ikke oversatt.
Til slutt vil jeg trekke frem en roman. Zadie Smith sin oppvekstskildring fra Nord-London; "White teeth" er den beste boken skrevet siden år 2000 som jeg har lest. Jeg er en negativ grinebiter som har lest mye, så hvis jeg sier at en bok er god, så er den virkelig det, ingen får gratis poeng hos meg. Londonistan er en verdensmetropol, et sted der kulturer både smelter sammen og kræsjer mot hverandre. Dette er vi kjent med, som gode normenn er vi jo i London og shopper, drikker og ser på musical/fotball minst en gang i året. Smith klarer å vise frem menneskene i denne, mye omtalte, delen av London, og dette gjør denne boken leseverdig og videre at den fortjener varm anbefaling. Dessuten er boken et klokt innspill i Oss vs. Dem debatten som pågår i Europa dette tiåret. Hvis du er et internettroll bør du særlig lese denne boken, du kommer til å være en bedre person etterpå.
Selv så skal jeg male hjemme, lage mat, lufte Julia og moren hennes, drikke øl og skifte til sommerdekk denne påsken. Det blir ikke tid til å lese annet enn sms.
Neste år, da blir alt bedre og jeg kan sitte på med NSB mot fjellet med en god bok i neven...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar