 |
| Tøffe tak på IKEA i Tyskland |
Vi har nå bodd i Tyskland i fire uker, her er førsteinntrykket oppsummert i punkter:
Hundemøkk
Tyskerne har alt på stell, ingenting er tilfeldig eller lemfeldig. Alt er strøkent. Alle har rene biler alltid. Alle klipper plenen og hekken litt før det trengs. Alle tømmer postkassen og alle venter lydig på grønt lys, selv fotgjengere. Nå har vi imidlertid funnet en ripe i den tyske lakken, (det er ikke dieselskandalen). Hunden, den får gjøre fra seg der den vil. Hundepose benyttes ikke. Bæsjen finnes overalt. I veikanten, i grøfta, på gangveien. Dermed fins den også på hjulene til våre barnevogner og sykler, under mine sko, over alt på ungene. Dette er er kjipt. Og det er overraskende. Er det tyskernes måte å være litt gærne på?
Fisk
Det er ikke fersk fisk over alt her. Det er det jo ikke i Norge heller. Men den halvferske fisken, -du vet pakket fersk i pakke og deretter til salgs i kjøledisken? Den fins ikke her. Kun frossen fisk, til høy pris. Og alt er laks. Sei er såkalt hav-laks, (min oversettelse), stillehavslaks er villaks og så er det norsk laks. Dermed har vi endt opp med sei når vi trodde vi kjøpte laks. Vi fikk også hvit laks. Som vi trodde var sei igjen. Det viste seg at det trolig var laks, som ikke hadde spist pellets med rekeskall i, ergo var den hvit i kjøttet, ikke rød. Det fins visstnok en butikk med fiskedisk her, men den er på den andre siden av byen, omkring 25 lyskryss unna, utenfor vår rekkevidde. Trafikken her er helt håpløs. Det er røde lys, -ja alltid røde, over alt. Dermed er alt som er utenfor sykkelavstand for langt unna. Drømmen om fersk fisk lever videre.
Sykler
 |
| Sykling er pop |
Biltrafikken er helt håpløs. Landskapet er nesten helt flatt. Det er mye bra vær. ALLE veier har sykkelvei. Her sykler nesten alle. Det er lettvint, raskt, sunt, kult og miljøvennlig. Men ingen har kule sykler, nesten. Alle sykler på store, tunge tantesykler. Imidlertid sykler de ganske fort, jevnt høyt tempo, mens det skrangler i bagasjebrett, bremser, lys, ringeklokker og kjedekasser. For meg er det overraskende at selv ungdommer, som ofte er opptatt av stil og hvordan de blir oppfattet, suser rundt på disse ganske uhensiktsmessig farkostene. Men det gjør de altså. Det kan hende at de har kjedelige og tunge sykler i håp om å unngå tyveri. Ifølge rundskriv fra Die Politzei blir fem tusen sykler stjålet her i byen årlig. Jeg nekter å føye meg og suser rundt på min kule cyclo cross. Det er jeg godt fornøyd med, helt til den blir stjålet såklart.
Sigg
Det er helt OK å røyke i Tyskland. Mange røyker. Det er greit å ta røykepause på jobben. Men det likner litt på ungdomsskolen på 1980-tallet hjemme. De sniker rundt for å røyke. De får ikke stå på trappa eller i nærheten av noen som kan bli sjenert av røyken. De står i sykkelskuret, bak søppelbøttene, utenfor rømningsveien og sigger. De er bortgjemt, men hvis du er litt ivrig finner du dem. Mange røyker hjemmerullet, ala Winner Tip, 500 gram løs tobakk koster ca 30Euro. Selvfølgelig er det, som mange steder, de meg lavest lønn som røyker mest, med unntak av Mercedes-eiere, -de røyker også. Sånn er det jo overalt. De fattige røyker, mens blant de rike er det kun de som vil ha Merce som digger sigg, -men hvorfor? Dette burde Harald Eia virkelig se nærmere på.
Ferie?
«Hvordan går det med ungene da? Er ikke dette en pappa-blogg?»
Joda, ungene er friske og freser rundt her sent og tidlig. De skjønner at vi ikke er hjemme. De har ikke skjønt at dette nå er blitt hjemme. De tror vi er på ferie. En slags lang ferie der alt er litt rart, og det er greit, fordi vi skal snart hjem. Dog kommer det aldri noen og vasker leiligheten vår. Det er jo vanlig på ferie. Dette er jo ikke ungene så opptatt av i grunn, det er vi voksne som skulle ønske at denne delen av ferien var på stell…
Treåringen spør om det innimellom; «Når skal vi hjem?» Ellers er jentene godt fornøyd. De har fått trampoline i hagen, de har fått badekar på badet og ketchup, (denne livsviktige eliksir for kids), kommer i enorme flasker her. Life is good.
Julia har lært seg å telle til funf på tysk. Hun er bedre til å si Danke enn takk og liker å hyle bis morgen når hun forlater barnehagen. Hun er en liten tysker som er i ferd med å kle av seg den trange norske huden, omtrent som i «V», -for de som husker denne kalkunserien som trollbandt oss på 1980-tallet.
Forøvrig spiller vi mye musikk for ungene. Vi har ofte ettermiddagsdisko, rett før middagsmat. Da danser barn og foreldre til noe dansbart. Det går mye i listepop. Imidlertid hender det at vi prøver noe annet. Til min store skuffelse liker ingen av ungene Neil Young, ingen av de som klapper eller danser, de ser forvirret og spørrende på pappa. Det samme er stort sett saken med Simon & Garfunkel. Carol King derimot, ble godt mottatt, enda godt. Den musikken som ga best respons, hos begge jentene, uten tvil, er MODS. Gode gamle MODS. Jeg snakker ikke om landeplagen og tårepersen «Tore Tang», neida «Meg må du hilsa på», som den dag i dag holder høy kvalitet. Dessverre, på en sånn, «ja, det er bra, men det burde vært bedre» måte, må jeg tilføye at ungene liker Jokke, -særlig «Her kommer vintern» (sic), men på ingen måte har den gitt samme uttelling i kropslig spontan utfoldelse som MODS. Oppsummert betyr det at norsk musikk appellerer til ungene, lavmælt musikk fra 1970 som far liker, likes ikke av ungene, også liker de alt med tydelig rytme i. Dette kan bære feil avsted, jeg håper vi unngår at ungene går og nynner på en låt ala «Bombadilla life» en hel sommer om ti år…
Saker som er litt annerledes enn i Norge:
Fartsgrensen på fylkesveier er 100km/h utenfor bebygde områder, uavhengig av veikvalitet. Dog er det brått en femtisone ved et lite veikryss, ledsaget av en fotoboks. Femtisonen trenger ikke være særlig lenger enn 80 meter. Gode bremser anbefales.
Nesten alle tyske kjøkken jeg har vært inne i har matbod. Et lite siderom, som kan fylles med hermetikk, vin, tørrvarer, tomflasker osv. Ikke visste jeg at dette hadde jeg savnet hele livet. Svært praktisk.
Lekeplassene ligger tett. De er meget gode. De vedlikeholdes av kommunen. De har leker for enhver alder og interesse. Sanden i sandkassa er EU-godkjent. Kun katter uten parasitter får drite i sandkassa.
Autobahn har fri fart for det meste. Det vil si at kun trafikken begrenser hastigheten. Og her er det veldig mange biler, ofte kjører vi i kø. En dag vi satt og klagde over køkjøring oppdaget vi at køen gikk i 100km/h. Det gjør den ofte når det tetter seg. Helt greit sett med norske øyne. Videre har jeg selv ligget og tøffet meg i 170km/h i venstrefeltet, for å bli forbikjørt av en bil som kom fra ingensteds i syk hastighet og forsvant videre på samme manner.
ALLE tyske dører slår inn i rommet. Dette er sykt. Det spiller ingen rolle om det er praktisk eller ikke. Rømming ved brann i mørket er trolig dømt til ende med kropper stablet innenfor dør som slår inn… I små rom, som badet er det svært upraktisk. Ved potensielle rømningsveier er det farlig og ellers er det bare slitsomt og plagsomt. Jeg håper at de som er vokst opp med dette, trolig ca 80 millioner tyskere, har peiling og kontroll og vane for å håndtere dette. Selv er jeg opptatt av beredskap og brann og fare-på-ferde, -jeg er skeptisk.
Tyskerne som aldri gjør noe tilfeldig eller ugjennomtenkt eller noe, gud forby, -som er dyrt, har vist enkelte brudd i denne flotte og gjennomtenkte ideologien sin. Omtrent 40 prosent av bilene her ruller på helårsdekk. Jeg er litt usikker på om jeg skal kommentere hvor teit dette er, lar det være og overlater til den opplyste leser og pønske ut hvorfor dette ikke er hverken miljøvennlig, sikkert eller økonomisk.
Selv har jeg prøvd meg på dynamisk kjøring her. Det som enkelte vil kalle Italiensk kjørestil, uvøren kjøring vil andre kalle det, effektivt og utnyttelse av trafikkbildet vil andre kalle det. Det ble ikke godt mottatt. Blinking og tuting var resultatet, fra folk i Merce med sigg ut av vinduet, av folk i Ford Focus med baksetet fullt av studielån og folk i Seat som hadde glemt koden til bankkortet med vilje. INGEN av disse tyskerene godtok at jeg var litt frempå i bytrafikken.
Tyskerne har jakkeknagger på do. For et fantastisk land!
I 2008 brukte jeg Rygge, (Moss lufthavn), -der var det ingen jakkeknagger på do. Allerede da skjønte jeg at den flyplassen var dømt til fortapelse, åtte år senere fikk jeg rett.
Her er det jakkeknagger på hver eneste dass, uansett. Svært praktisk. Tyskerne skuffer ikke på de viktige sakene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar