Gubbeaktivitet; husholdswhisky

Gjeterhund i Afghanistan, uten sammenheng med saken forøvrig.

Noen år tilbake fikk jeg høre, av kona til en kollega, at man burde by gjester på whisky. Det er faktisk vanlig folkeskikk å by gjester og reisende på et glass whisky. Denne kona er fra Skotland. Jeg er imidlertid så raus at jeg ikke nøler med å gjøre denne skotske skikken til min egen.

Jeg fikk los på dette. Klart whisky bør være innenfor rekkevidde. Ikke kun til fest, ikke kun dyr single malt whisky. Jeg skaffet med en flaske blended, en Ballentines. Den ble skøvet inn i kjøkkenskapet, fikk navnet kjøkkenwhisky og husholdswhisky. Folk lurte på om jeg brukte den til matlaging.

Nei, den whiskyen ble drukket. Av meg. Det er jo sjelden det kommer gjester. Og hvis det kommer gjester så er de gravide, eller ammer eller er menn som er mennene til damer som er gravide eller ammer. Sjelden kommer det noen som ikke kjører bil, ikke er gravid og ikke har med seg gravid kjæreste. De få gangene dette inntreffer trenger vi ikke whisky. Nei, disse få anledningene gutta kommer sammen uten fruer, er alltid godt planlagt, herunder mat og drikke. Blended whisky fra kjøkkenskapet når ikke opp i denne prosessen.

Vel, jeg har ikke drukket veldig mye whisky. Når jeg nå inspiserte flasken, etter to år i kjøkkenbenken, var det fortsatt omkring 75% igjen, på en helflaske. Jeg tømta flaska ut i vasken. All alkoholen var borte. Etter to år i kjøkkenskapet, ventene på farende folk og edle gjester, var huswhiskyen blitt til essens. Alkoholen hadde dunstet vekk. Jeg oppdaget det en kveld i påsken når jeg følte meg litt ekstra mandig og mente at to fingerbredder med husholdswhisky ville gjøre godt i en stadig gråere kar. Drammen smakte som en Napoleonsjokoladekule. Altså som noe man kan spise/drikke og så kjøre bil, lovlig.

Føler meg nå uskikket til å ha husholdswhisky. Jeg klarer ikke, får dessuten liten drahjelp, å drikke en flaske whisky over en toårs periode. Whiskyen har det følgelig så kjipt i kjøkkenskapet sammen med olivenolje, soyaolje og blasamicoeddik at hele dens mørke sjel, alkoholen, dunster vekk. Jeg er rådvill. Tar imot råd.

Service, sørvis?

Butikk ved foten av Mt Sinai, som hadde dårlig service, men taktisk god plassering.

Dette er noe jeg brenner for. Nei, jeg ville ikke gått i tog for det. Men jeg mener det er viktig. Noen vil muligens avskrive det som et i-landsproblem, jeg tror det er universelt. Jeg tenker på service. På norsk har vi vel ikke et eget ord for det. Når en restaurantør eller butikkansatt tilbyr sine varer på en behagelig, velvillig og informativ måte, er min tolkning. Fremmedordboken skriver; tjeneste, rettleiing, bistand, hjelp, kundebetjening.

Jeg mener vi har for lite av det. At Norge er dårlige på dette, vi nordmenn er dårlige til å tilby service. Det er anerkjent her i Stor-Oslo at våre svenske gjestearbeidere er bedre til å tilby service. Vi liker å bli servert av svensker. Videre virker det som om restauranter og barer er enige, og helst vil ha svenske ansatte. Reiser vi til USA blir vi vartet opp på alle kanter, ja ofte må vi gi tips, men det er behagelig og vi ender jo med å handle, drikke, spise mer enn vi hadde tenkt. Jada, dere nikker litt nå.

Min påstand er at det er merkelig det ikke er større fokus på å yte god service i norsk handelstand. Alle butikkene har de samme varene, som koster det samme. Slik har det vært lenge. Det går ikke å skille på varer eller priser. De store kjedene prøver å fremstille seg som billigst, men vi vet jo nå, etter 20 år med ukentlig kundeavis fra både Elkjøp, Lefdal osv at alt er likt. Da gjenstår god service. God service vil gi forretninger et overtak på oss kunder. Vi kommer tilbake om vi har kjøpt nye joggesko et sted vi ble godt mottatt, fikk god men ikke påtrengende hjelp og produktinformasjon.

Selv så ble jeg utsatt for en bråkjekk ung kundebetjening i en jålete herreklesbutikk i går. Han hadde moteriktige briller med veldig tykk innfatning. Han var pen på håret på en tilfeldig måte og var imøtekommende. Imidlertid så fnyste han og himmlet med øynene da jeg ikke kjøpte nye Red Wing sko. Jeg var forsåvidt klar for å prøve andre modeller, men idet han fnyste og var dramatisk på mine vegne, mistet jeg lysten på å handle der og gikk. Jeg kjente igjen denne holdningen han ga meg; "kunden vet ikke best, dermed koster jeg på meg arrogant kroppsspråk for å vise dette". Jeg har selv arbeidet i butikk som 18-20 åring, og var flink med kunder, men kunne fort bli selvhevdene og sær om kundens behov ikke behaget meg. Dessuten var jeg styrt av dagsformen. Med andre ord så satte jeg meg selv foran kundens behov. Jeg var en forvokst fjortis og viste ikke bedre. At endel kunder snudde på hælen og gikk igjen tok jeg ikke så tungt, det var jo de som var idiotene mente jeg selvtilfreds. En skandale av en butikkansatt. Heldigvis har jeg vokst siden den gang, tilkommet noe selvinnsikt, og blitt bedre med folk. Dessverre arbeider jeg ikke lenger i butikk. Men jeg vet at som kunde setter jeg pris på skikkelig opptreden fra den som betjener meg. På restaurant liker jeg å lære om vinen jeg drikker. Jeg liker ikke å bli smilt overbærende av fordi jeg kan lite om vin. 

Hvorfor blir det ingen bedring på dette området her i landet? Hvorfor er svenskene bedre enn oss uten at vi forsøker å bli gode vi også? Hvorfor fokuserer ikke forretningseiere på dette? At endel butikkansatte hater jobben sin skal jo ikke gå utover meg. Hvis de har en dårlig dag blir den neppe bedre av å være vanskelig med kunden, eller? 

Selv har jeg minne som en elefant og tilgir ikke de bedriftene som er kjipe mot kundene sine, (les; har vært kjip mot meg). Jeg har byttet bank, teleselskap, alarmselskap og internettleverandør på grunn av dårlig kundebehandling. Tre-fire bilverksteder får aldri mekke mer på bilene mine. En møbelkjede blir aktivt baksnakket på grunn av hårreisende kundebehandling. Nei, jeg er ikke en kjøpesterk, livsnytende femtiåring, men om 10-12 år er jeg det, da vil jeg fortsatt huske hvem som ikke klarte å oppføre seg. 

Nå burde jeg vel skrive noe om norske håndtverkere som mener det er greit å komme to timer for sent til avtalen, sitte i telefonen mens de er hos meg for å arbeide, dermed reise avgårde uten beskjed og kun halvgjort arbeid... De tror at vi velger utenlandske tilbydere for å slippe moms, og sutrer i pressen  på dette grunnlag. Nei, det handler ikke om pengene, det handler om hvordan dere leverer tjenesten vi betaler for. Her har jeg mye mer på hjertet, men dette er jo en egen artikkel som jeg får spare til siden.

Påske spessial dag 3-8, -sofa og matblogg

Pai av restemat fra påsken

Det ble ikke så mye blogging i påsken, bra for dere og meg. Jeg har vært innenfor dekning, men tiden har ikke strukket til. Pappaoppgaver, matlaging, vindrikking og turer i det fine været har fått forrang.

Det som er verdt å nevne fra de stille dager er at jeg har skilt lag med en sofa jeg har eid hele mitt voksne liv. Sofaen ble kjøpt i 1999 på IKEA til den nette sum av 6995kr. Den hadde hele sju ukers leveringstid og måtte hentes på nærmeste Linjegodsterminal. Jeg hadde leid meg leilighet på hele 136kvm inkuldert kjeller. Denne skulle jeg fylle med møbler, eller ihvertfall gi et preg av borgelighet. Seng, kjøleskap, sofa og spisestuebord samt gardiner ble prioritert. Jeg kunne vel nøyd meg med seng, kjøleskap og gardiner, ellers ølkasser og finerplater. Ryddige gardiner gjør jo mye for forholdet til naboer. Men jeg ville bli voksen og eie voksne saker og brukte masse penger på denne svære sofaen fra IKEA. Den var nøye valgt ut, blant annet måtte det gå an for meg på 186cm å ligge utstrakt. Den skulle være lett å rengjøre og passe over alt. Svaret gir seg selv; svart skinnsofa.

Siden sofaen kom i mitt eieskap for første gang, på Elverum, har den vært med på flyttelasset til to forskjellige adresser i Oslo, et sted i Enebakk og et sted i Rælingen. Den har også vært i pensjon, i perioder hvor jeg har studert eller arbeidet på upraktisk måte, hos venner og familie. Således kan ytterligere to adresser legges til. Altså har denne sofaen sett og vært del av ganske mye TV-kikking, mange middagslurer, øldrikking, forsøk på å bli amorøs med damer, sovende kompiser etter fest osv... Det er vel ikke et møbel som tar mer del i våre sosiale liv enn sofaen? Jeg er jo ikke den første til å komme på dette, Ole Paus har jo skrevet låt for lenge siden. Vel, sofaen vil bli savnet. Heldigvis kan jeg besøke den i sitt nye hjem og mimre litt om jeg ønsker det. Den har vært med på mye, og nå som jeg har blitt mye mer voksen enn jeg noen gang hadde trodd den gangen i 1999, så kjøper jeg altså nye svarte skinnsofaer, som er mye dyrere og finere. Og sender en gammel kompanjong ut av huset. 

Påsken har også gått med til å lage mat. Det tradisjonelle lammelåret har blitt stekt og fortært. Sist gang jeg forbredte dette lot jeg kjøttet stå lenge i ovnen på svak varme, for å oppnå mørt kjøtt. Det gikk ganske bra, men tok lang tid og ga kokken mulighet til å stelle så mye med sausen at den ble ødelagt. I påsken prioriterte vi lang tur ute i solen med familien fremfor kjøkkentjeneste, dermed måtte lammet hurtigstekes. Det gikk overraskende bra, kjøttet ble ikke mer seigt enn at alle koste seg. Også en skeptisk utlending som fra før hadde dårlige erfaringer med fårikål og mistenkte dermed at alt av lam som nordmenn steller med blir vondt, ble positivt overrasket og spiste godt og lenge. 

Nå er jo påsken på hell, vi er hjemme igjen, vasker klær, utsetter å skifte hjul på bil nr to, rydder og klargjør kommende uke. For meg innebærer dette å forsøke å gjøre noe fornuftig med all restematen vi tok med fra hytta. Jeg kan ikke kaste kjøtt fra lammet, poteter til overs eller ensom løk. Svaret i dag har blitt storproduksjon av pai og gryte, se bilde på toppen. Pai er jo, i likhet med paella, tapas og lapskaus, en ypperlig og opprinnelig måte å fremstille gammel mat som ny. Nå har jeg lunsj til samtlige dager på arbeid denne uken. Jeg hev oppi potet, søtpotet, ternet lammekjøtt, løk, stangselleri, fenikkel og toppet med revet ost. Selvfølgelig blandet min frue egg og fløte og krydder over alt sammen, men kun eggene var kjøpt inn for formålet alt annet kom hjem i svette platposer bak i stasjonsvogna seint i går. Dette gir meg så god samvittighet at jeg trygt kan anbefale det til alle.  

Påske spessial, dag 2 -skopuss og maling

Skopuss i det fine været

Dagen i dag har vært produktiv. Jeg stod opp tidlig og stekte egg & bacon, drakk svart kaffe og hørte på Nyhetsmorgen. Deretter gjøv jeg løs på nedmontering av TV, stereo og annet som stod i faresonen for maling og malingrelatert virksomhet. Så fulgte hele tre timer med maskering. Jeg har lært på den harde måten, for lite eller slapp maskering fører til maling steder det ikke skal være. Et maleprosjekt sist jul, der jeg åpnet som verdensmester og avsluttet som slagen mann, har gitt meg erfaringer jeg nå nytter til min fordel. 

Nå bruker jeg kun den blå teipen, den er lettere å få fjernet etter endt arbeid. Jeg legger dobbel bredde for å favne bredden på malingsrullen. Utover dette teiper jeg plast eller papp til golvet og omliggende flater i større område enn jeg tror jeg trenger. Grunnen til dette er at jeg nå vet at maling finner veien lenger ut fra sitt kjerneområde enn jeg hadde trodd. Derfor enkel matte; jeg dekker alt jeg tror jeg bør og deretter omkring 50% mer. 

Etter maskering fuget jeg. Også dette en aktivitet som ser enkel ut når fagfolk gjør det. Det er jo dette som gjør at jeg og andre enkle sjeler prøver "å gjøre ting sjæl". Vi ser på proffer, de gjør alt lekende lett. Jeg tenker at det der kunne jeg gjort selv og spart meg en del penger. Vel, det er en grunn til at det fortsatt fins bilverksteder folkens, rørleggere, elektrikere, malere osv... Jeg bøyer meg for fagfolk, i dag malere. Basert på dagens erfaringer tror jeg neppe noen proffe malere benytter iPhone uten plastdeksel. Maling på fingrene og iPhone som ringer skaper vanskelig dilemma.

Nå har jeg maskert, fuget, malt et strøk med heftgrunn og et strøk med interiørmaling. Har også rukket å handle, spise på restaurant, ta noen øl og en dusj. 

Også har jeg pusset sko. Dette er en aktivitet som gjør seg best ute. Derfor fokus på dette nå. Endelig kan jeg ta med pussesettet ut og få litt albuerom. Skopuss inne er noe svineri. For dere som er hard core SV-velgere og mener at blanke sko er noe som tilhører borgerskapet, vel jeg har lite å lære dere, men alle andre tåler en rask oppfriskning. Skopuss begynner med at skoene har lær av god kvalitet. Deretter bør skoene tørkes rene med en fuktig fille. Er skoene ekstra møkkete med harde flekker anbefales en stri børste først. Det fins egne til dette, men gamle tannbørster gjør jobben. Påfør deretter skokrem i jevnt lag. Press litt ekstra krem inn langs sålekanten og sømmer. La deretter skoene stå og tørke litt. Jo lenger jo bedre. Kan du la skoene stå over natten med skokrem påført, så er dette en fordel. Puss så skoene med en børste beregnet til dette. Ikke bruk samme børste som du brukte til påføring av skokrem. Bland heller ikke børster mellom de forskjellige fargene av skokrem. Puss tuppen først og deretter helt til slutt igjen. Denne ønsker du å få blankest mulig, dermed fortjener denne ekstra arbeid. Til slutt har du blanke sko. Du har også sko som er vedlikeholdt og varer lenger. Har du dyre sko fortjener både du og de at du legger ned litt innsats. Og for all del, ligg unna Mink Oil. Dette er ikke skokrem, men en impregnering som tetter læret i skoen din. Ja, de blir tette, men læret blir hardt og sprekker med tiden.

Til slutt vil jeg minne om påsken og appelsinen. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor påske og appelsin hører sammen, det kommer kanskje fra markedsføring av brusen Solo på 1980-tallet? Uansett så er appelsinen kommet for å bli i den norske påsken. Jeg presser appelsin til fersk juice. Verktøyet jeg nytter er en Alessi Limepresser. Den var en gang en keitete gave fra meg til fruen tidlig i vårt forhold. På det tidspunktet var smykker altfor tungt, blomster var for flyktig, klær er farlig å kjøpe til kvinner osv... Gaven ble altså er limepresser som skulle si "jeg digger deg, men jeg tør ikke si det..."

Dette verktøyet er altså laget for lime. Litt liten diameter til appelsin, men det går. Resultatet blir veldig godt. Det krever noe egeninnsats, men det er vel noe av sjarmen. Å kjøpe fersk juice på plastflaske er en selvmotsigelse, men jeg gjør det selv ofte. Det beste er imidlertid å bruke tre appelsiner, kniv, limepresse og håndmakt. En meget god start på dagen. Jeg er høy på fruktsukker i flere minutter etter et slikt glass. Ser for meg at barn kan klore tapeten av veggen etter denne retten som drikkefrokost. Nyt.

Påske spessial, dag 1 -utsettelser

Gode minner fra påsken 2007 ved foten av Sølen

I 2006 brukte jeg påsken til å flytte. Flytte helt alene, og vaske ut av gammel leilighet alene. Solen kikket ned på meg i byen der jeg stresset opp og ned trapper med møbler og søppel og vaskebøtter og alt mulig annet som skal til i en slik prosess. Men jeg fikk ikke nyte solen, istedet ble jeg svett og amper, tenkte på alt jeg burde gjort utenfor merket løype. Når påsken 2006 var ferdig var jeg sur, blek og lengtet til fjells. For sent, påsken var over. Jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle tilbringe påsken i byen igjen. Påsken er den beste ferien vi har. På et norskometer scorer påsken ti.
Siden den gang har jeg alltid hatt tre-fire, noen ganger seks netter i fjellet med ski og øl og gode opplevelser. Nedsnødd, brøyte løype, trang i hjelmen, kaldt, sovesal med bråk og folk som hoster tuberkulose, -vel det har totalt sett vært mange, flere, gode øyeblikk på fjelltopper selv om det også har vært annet som har gjort turene minneverdige. I fjor rakk jeg en uke i alpene rett før påsken, deretter Berlin med fruen før tre netter i flott sol og sterk vind i Rondane.

Nå har jo alt endret seg. Jeg har blitt pappa. Dermed er denne påsken en påske i lavlandet, men det blir ikke uten hyttetur, dog trolig uten ski. Før jeg kommer meg på hytta skal jeg male hjemme. Frue og datter har allerede reist, så far skal male alene. Derfor Påske spessial.

Dag en: Stod opp klokken 08.00 skiftet til sommerhjul på stasjonsvogna. Joda, det gjorde jeg, men jeg var også oppe 05.15 sammen med frue og datter, skiftet bleie før mor matet vår datter. Deretter spiste vi, pakket for en uke på hytta. De dro avgårde, jeg dro til Strømmen Storsenter der store deler av de 67% av befolkningen som tilbringer påsken hjemme, allerede var på plass og okkuperte parkeringshuset.

De samme 67% som tilbringer påsken på Strømmen Storesenter hadde heldigvis ingen retning eller mening, de drev omkring i fellesarealene, så hos Jernia fikk jeg god hjelp med maling, heftgrunning, sparkel og maleverktøy. Jeg var ute av shoppingmaskinen med smil om munnen før jeg rakk å bli svett på ryggen i den altfor tykke jakken.

Så fulgte et besøk til min far på hjemmet. Deretter hjem i full fart for middag, en pils og venting på pågangsmot. Det lot vente på seg. Malingsboksene stod tause i gangen. Ventetiden ble brukt til å se gamle episoder av Top Gear fra opptak. Innimellom har jeg vasket klær, prøvd å reinstallere en Time Capsule, spist restemat og lest meg opp på Ukrainasituasjonen. Alt dette er nyttige gjøremål, men i dag har de kun fungert som prokrastinering. Nå skal jeg legge meg, ligge på lading, og jobbe raskt og effektivt i morgen tidlig. Jeg lærte mye mens jeg gikk på Blindern, blant annet at jeg får gjort mye, er svært pågående, mellom 08.00 og 11.00. Til sammenlikning mye mer enn jeg får gjort mellom 15.00 og 21.00. Jeg tar denne erfaringen på alvor, går og legger meg og fikser alt veldig fort og bra i morgen tidlig. Jepp!

Lei av krim?

Nå som påsken nærmer seg handler alt i Dagbladet, VG og Aftenposten om hvilken krimbok du bør lese. Men er du som meg, så leser du bare krim når alt annet er umulig, når den siste boka på hytta er av Jo Nesbø, og alt annet er kastet på peisen. Dermed lanserer jeg her noen anbefalinger som du kan vurdere når du har vokst fra Mankell, Lackeberg og Nesbø.

Jeg er veldig glad i reiseskildringer. Jeg er også veldig opptatt av norsk natur. Boken "Tre i Norge ved to av dem" av Lees og Clutterbuck, om de tre britiske karene som reisete til Jotunheimen i slutten av det nittende århundre er underholdene. Ja, det handler mye om jakt, fiske og brødbaking i steinovn, men du trenger ikke ha spesielle interesser i den retningen for  sette pris på denne boken. Den er opplysende, der britene betrakter og beskriver nordmenn de møter underveis. Dessuten reiser de med tidens mest moderne fremkomstmidler, herunder hovedbanen til Eidsvoll, deretter skip på Mjøsa til Lillehammer før hest og vogn frakter dem mot Vinstra og videre til Bessvatn Øst i Jotunheimen. Boken foreligger både på norsk og originalspråket engelsk og fins utgitt både av Cappelen og Andresen & Butenschøn forlag.

For deg som fortsatt ikke liker krim mens synes at reiseskildringer blir for banalt vil jeg trekke frem Hunter S. Thompson og hans "Fear & loathing on the campaign trail '72" der han som journalist følger henholdsvis demokratiske McGovern og republikanske Nixon i deres søken etter velgere som vil ta deres parti i presidentvalget. Dette er poltisk analyse og satire i en og samme bok. Hunter S. Thompson er en ærlig stemme og står fast ved at en løgner er en løgner selv om han er i ferd med å bli president. Utover den vanlig dekningen av ferden mot valgurnene er Thompson raus med å dekke seg selv og sitt overdrevne bruk av alt, herunder alkohol med de følger dette får. Om du ikke leser denne boken vil jeg allikevel anbefale deg å bære rundt på den. Gjerne bær den rundt på DNT-hytter, kafeer, barer eller flyplasser. Din IQ vokser ti knepp bare ved å bli sett med denne, statsvitere og hipstere fra hele verden vil nikke anerkjennende til deg. Boken er ikke oversatt.

Til slutt vil jeg trekke frem en roman. Zadie Smith sin oppvekstskildring fra Nord-London; "White teeth" er den beste boken skrevet siden år 2000 som jeg har lest. Jeg er en negativ grinebiter som har lest mye, så hvis jeg sier at en bok er god, så er den virkelig det, ingen får gratis poeng hos meg. Londonistan er en verdensmetropol, et sted der kulturer både smelter sammen og kræsjer mot hverandre. Dette er vi kjent med, som gode normenn er vi jo i London og shopper, drikker og ser på musical/fotball minst en gang i året. Smith klarer å vise frem menneskene i denne, mye omtalte, delen av London, og dette gjør denne boken leseverdig og videre at den fortjener varm anbefaling. Dessuten er boken et klokt innspill i Oss vs. Dem debatten som pågår i Europa dette tiåret. Hvis du er et internettroll bør du særlig lese denne boken, du kommer til å være en bedre person etterpå.

Selv så skal jeg male hjemme, lage mat, lufte Julia og moren hennes, drikke øl og skifte til sommerdekk denne påsken. Det blir ikke tid til å lese annet enn sms. 

Neste år, da blir alt bedre og jeg kan sitte på med NSB mot fjellet med en god bok i neven...

Sykkelskjermer, nakkebæsj, tran, sjokoladekake etc...

Kul 1985 Hilux jeg en gang eide, som ikke har  noe med saken å gjøre.

Dette har vært en innholdsrik uke, full av små men ikke ubetydelige hendelser og tildragelser.

Først og fremst har vår datter Julia, nå nesten seks uker, hatt sin første nakkebæsj. Jeg var dessverre ikke tilstede. Jeg var på arbeid. Jeg er stolt og skulle ønske jeg var der da det skjedde. For de som er usikre; nakkebæsj er avføring som kommer i mengder og kraft, dermed presses det opp langs ryggen, ut av bleien og dekker helt opp til nakken.

Det har fremkommet i samtale med barnets mor at min stolthet over nakkebæsj, er noe hun ikke deler. For henne er det kun masse avføring, som medfører skifte av klær i tillegg til bleie på barnet. Hos meg handler dette om at jenta mi er frisk og har betydelige krefter, også innen områder som ikke alltid omtales i første rekke når vi foreldre skryter av barna våre.

Videre mistenker jeg også at jeg som mann er mye mer bekvem med "mye kropp" enn det barnets mor er, og kvinner generelt. Hos meg, og trolig mange andre artsfrender, er det god stil å sette pris på at tarmsystem virker godt og at vi hører, lukter og kjenner dette. Ja, helt klart en primitiv greie som menn kan le av i garderoben etter trening, men like fullt noe som kvinner ikke klarer å venne oss av med.

Sykling og alt dette medfører er viktig og tidkrevende denne våren. Jeg har tidligere talt varmt for sykkelskjermer og hvor ydmyk jeg fremstår som syklist med dette på sykkelen. Nå er det allerede slutt på skjermer for min del. Jeg har blitt en sånn kjip syklist som snakker om drag og tempo og sykler svært hurtig veldig nært gamle damer, små barn og små dyr.

Denne forvandlingen fra grei kar på sykkel til kjip idiot i teknisk tøy foregikk raskere enn jeg hadde forventet. Jeg innbilte meg at jeg kunne sykle for treningens del og ha litt ironisk distanse til tempo, stress, smerte og harde økter. Disse skjermene har snudd sin appell. Før hvisket de om hensynsfull syklist som holdt lav hastighet. Nå er de et symbol på noe halvveis, noe tamt, noe som skjer med forbehold.  De står dermed i veien for meg og mitt steg inn blant de som gir alt og liker at ting er på kanten, på flere på måter.

Ergo ryker skjermene nå, jeg blir en streber, også som syklist. Folk som ser meg kommer til å tro at jeg er en av disse jævlene med lav empati og stort ego. Det får gå. Jeg lover at jeg er glad i både barn og dyr og hvis du treffer meg uten tights og Oakleybriller så er jeg ganske hyggelig.

Vi har begynt å gi vår datter tran. Dette er ikke noe vi har funnet på selv, men noe som helsesøster påla oss. Resultatet er at barnet gulper enda mer enn før, at hun gulper tran, overalt. Nå lukter barn, hus, klær og foreldre tran. Som alt annet som kommer fra havet, så er lukten intens, særegen og påståelig samt seig. Dessuten er det usikkert om barnet har beholdt noe tran i kroppen og om tranen medfører noe godt som overstiger alt det kjipe, som nevnt over. Vi revurderer nå hele transaken.

Sjokoladekake med marsipanlokk. Tenk litt på det, grensebrytende men samtidig genialt? Vel, jeg fikk dette servert siste helg og ble imponert. Tykk, god sjokoladekake der lagene med sjokoladekrem og kake lå sirlig i høyden. På toppen av det hele lå det et ordinært marsipanlokk. Men likevel var dette noe nytt, jeg har ikke fått det før. Kanskje jeg har reist for lite, ikke vært på riktige kafeer i Wien, brukt pengene på øl istedetfor kake? Smaken var fantastisk på den omtalte kaken, jeg skal lage en slik og snakke om det til alle som gidder å høre på.