Dagbok 16. Mars 2020

Der borte bor tyskerne, på hitsiden av åkeren sykler vi, holder avstand

Det var trykket stemning her hos oss i går kveld. En av jentene våre begynte å tørrhoste. Vi tenkte straks det verste. Både mor og far var inne på soverommet hennes etter legging og lyttet til henne. (Øret tett inn mot hennes sovende rygg). Hvor er det surklingen kommer fra, er det nese og bihuler eller er det lunger? Det var nesen som var tett. Det føltes som å vinne i Lotto; "Yes, hun er tett i NESA!"

I morges var begge barna forkjølet, litt snørr, noe hosting og et nys her og der. Vi velger å tro at dette rett og slett er en normal forkjølelse. Men en av dem hoster bare mer og mer. Så nå er bekymringen tilbake igjen. Jeg merker at jeg alltid velger å tro det verste når den gjelder helsen til egne barn...

Ny dag, ny tur til skogholt utenfor folkeskikken for å leke

Forøvrig vil jeg nevne, dog noe sent, at jeg er positivt overrasket over bra ledelse fra den norske Høyreregjeringen. De har iverksatt tydelige tiltak, både for å hindre spredning av sykdom og for å hjelpe bedrifter og permiterte individer. Statsministeren så rett i kamera og fortalte hvor skapet skulle stå. Jeg er lettet. Så de kan lede. Hittil har jeg sett på sittende regjering som en ren administrativ ledelse med hyppige stolskifter til fornøyelse for folket, -altså mer sirkus enn brød. Da er det hyggelig og trygghetsskapende at Erna og hennes kolleger velger å trå til når det kreves.

Internasjonalt pågår det strid mot viruset i to retninger. Fokus på individet eller på samfunnet. I Norge har regjeringen valgt å fokusere på individet. De stenger samfunnet for at enkeltindivider som er sårbare skal unngå, i størst mulig grad, å bli rammet. Dessuten er håpet at helsevesenet ikke skal sprenges av at alle må ha hjelp samtidig. I Storbritannia og Sverige derimot, der prøver de motsatt. De vektlegger bedriftsøkonomiske hensyn og lar enkeltindividet forbli endel av statistikken. "Keep calm and carry on" som britene liker å si. Regjeringens helsesjef klarte å uttale at det var ønskelig at folket skulle opparbeide immunitet mot COVID-19, slik at de var beskyttet neste gang. Ja, det er en ærlig sak. Men jeg tror ikke han personlig skal stå for triage i bakgården på sykehus i storbyene når pågangen blir for stor, -hvem skal vi hjelpe og hvem skal sendes hjem for å dø? Det kan jo hende at Sverige og Storbrittania kommer godt ut av dette, som storsamfunn, men det vil nok gå hardt utover enkeltindivid. Hva kommer velgerne til å mene, blir en slik fremgang applaudert ved valgurnene?

Nå må det tilføyes at Storbrittania har en lang historie der de kommer styrket ut av slit og død. De liker det litt tøft. Det er liksom ikke edelt hvis det ikke er farlig. Ikke enig? Prøv å diskutere Scott vs. Amundsen med en Brite en gang. Da vil du raskt få vite at det er bedre å dø i forsøket på edelt vis, enn å være godt forberedt og suse til polpunktet, mett i magen av hundekjøtt fra egne trekkhunder.