I dag har vi i grunn ikke vært på tur, holdt oss rundt huset, tryggest det |
Nja, vi måtte til det lokale gårdsutsalget etter egg og honning. |
Jeg har tidligere vitset om de sparsomme tyskerne, som ikke vet hva de sparer til. Vel, nå er svaret gitt. De sparer til trange tider. Og det er nok lurt, tross alt. Jeg som bruker alle pengene så fort jeg tjener de, redd for å plutselig dø av svulst på hjernen med ubrukte midler på konto, jeg er blakk nå. Den norske krona har verdi som knapper og glansbilder for tiden, mens euroen troner der oppe sammen med det britiske pund... Vel, jeg er ikke død enda. Føler meg litt snytt, blakk-men-fortsatt-i-live liksom.
Alt er ikke mørkt da. Lillesøster, nestenfireåringen, hun har gode dager. Hun har eksklusiv tilgang til storesøster på seks år hver dag, hele dagen. Som hun fryder deg. Hele henne er en ball av god stemning.
Nå har vi vært igjennom flere faser av krisen her. Fornektelse, frykt, usikkerhet, forvirring. Nå er jeg bare lei. Nå må vi se til å bli syke, slik at vi en gang kan bli friske, evt dø, og så gå videre. Nå er jeg klar for neste steg, uavhengig av hva det måtte være.
Noe annet som går i orden her er planlegging, tilberedning og spising av mat. Vi lager mat fra bunnen. Har vi råvarer til overs blir de til en ny rett, har vi rester blir de spart deretter spist. Hjemmelaget brød, -pasta, -potetgull. Restemiddag, porsjonspakninger fryses med klar plan for når det skal brukes. Akkurat slik vi egentlig vil ha det, -slik klarer vi nå å ordne oss. Lite kastes, alt er sunt, det er en plan bak. Digg.
Ny kriseoppdatering i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar