Koronadagbok, 14. mars 2020

I skogen, uten nærkontakt med andre mennesker

Første dag med skikkelig koronaskrekk her i Nordrhein-Westfalen. Jada, vi har fulgt med, hørt om tilfellene, sett at norsk UD har betegnet NRW, Nordrhein-Westfalen, som rødt område. Videre har vi fulgt krisen i Norge over nyheter i alle kanaler. Men vi har i grunn gått i søvne, tenkt at "det skjer ikke oss". Vel, i går måtte vi avlyse en skitur til Østerrike, nei ikke Tirol. I det lengste håpet vi, -helt irrasjonelt, at vi skulle komme oss avgårde. Neida, vi må selvfølgelig være her. Vi kan ikke, som beboere i et "Rødt område" være omreisende smittebomber, tvinge oss på folk som fortsatt lever relativt normalt. Dessuten stengte Østerrike alt som er moro, blant annet skitrekk, i går.

Dette er bakteppet. Nja, ikke hele bakteppet. Barnehager og skoler her i NRW blir stengt i fem uker, åpner igjen over påske. Sånn, når vi fikk den meldingen våknet vi fra vår virusfornektelse. Vi skal, eller mor skal, ha barna gående hjemme i fem uker. Svømmehallen er stengt. De skal ikke omgås andre barn. Zoologisk hage anbefales ikke osv. Ja, så nå har vi det som dere i Norge. Vi skal bare være, hver for oss, lenge, og håpe at viruset slutter å spre seg.

Foreløpig er ingen av oss syke. Dog tror jeg vi skal dø for hvert host og nys som noen i familien presenterer. Det går sikkert over. Altså redselen for at vi er smittet. Men akkurat nå føles det slik. Det stod i en virusveiviser fra bedriftshelsetjenesten at "redsel, sinne og forvirring" var normalt i en slik krise. Hypokondri var ikke nevnt.

Så lenge alle kan slå hjul er ingen syke, sant?

Dermed dro vi i skogen i dag. Måtte finne på noe som ikke eksponerte oss for andre eller andre for oss. Det gikk fint. I skogen var det bare noen hundeluftere, ellers svært god plass. Ungene spratt rundt, plumpet, spiste sjokolade, fektet med pinner, forsøkte å klatre i trær. Dessuten fant vi en kvisthaug i en bekk, som vi jugde til barna og sa var beverhytte. Spennende.

I ettermiddag ble mor og far enige om at far trolig har det beste immunforsvaret. Han fikk da oppgaven med å reise i butikken. Eksponere seg for verden, mennesker og mulig smitte.
I butikken var det tomt for halvstekt brød, knekkebrød, pasta og Creme Fraiche. Men mel og dopapir hadde de. Halvstekt brød, knekkebrød og pasta er nok hamstret vekk. Creme Fraiche er nok tomt fordi det er lørdag og en uke siden Creme Fraiche-lastebilen kom sist. Eller har denne rare rømmen, med navnet ingen kan stave, en spesiell verdi nå under apokalypsen som jeg ikke har fått med meg?

Mer virusdrøvtygging i morgen. Følg med.