Dagbok 18. Mars 2020

Snart pasta

I dag har brakkefeberen virkelig satt inn hos oss. Barna vil leke med andre enn nærmeste familie. Mor vil ha tilbake livet sitt, det hemmelige livet hun lever, fra levering av barn til de må hentes igjen på hverdager. Far synes det er mye styr generelt og ønsker nok litt mer flyt og harmoni. Andre i familien mener nok at far bare kan takke seg selv og bør "slappe av litt, så går det nok bra!"

Vi har gjort så godt vi kan i dag også. Vært i skogen og lekt. Forsøkt å kjøpe egg og honning hos det lokale gårdsutsalget, til ingen nytte. Vi har lekt i hagen, sovet middag og syklet tur. Dessuten har vi vært på lekeplass selv om det er forbudt. Vi fant en liten lekeplass uten noen brukere. Der slo vi oss løs et kvarters tid. Forbuden frukt smaker så godt!

Vi har bakt pasta hjemme. Artig det. Det måtte en krise til før vi laget egen pasta. Resten av Norge som baker egne tacolefser, dyrker mynte i vinduskarmen og destillerer gin i garasjen måper vel nå.
Vi har faktisk ikke omfavnet "lag alt selv" enda. Jo, vi lager mat fra bunnen, supper og pizza osv. Men akkurat pasta og brød, det har vi skaffet fra de proffe. I går mekket far rundstykker. De ble ikke så vellykkede. Nestenfireåringen tok en bit i morges og ga hele rundstykket tilbake til far resolutt; "jeg vil ikke ha". Mor tok også en bit og meldte "det er noe rart her". Så de rundstykkene, alle trettiseks, de må jeg spise selv. Godt at vi har trang fryser da...

Vi kan ikke drikke vin heller. Det er jo fristende, å løpe ned i kjelleren for å knekke en flaske. Vi kan jo ikke risikere å dø hen fra slik god lagringsvin. Men neida, det gavner ikke immunforsvaret å drikke. I slike kriser hvor det hadde passet å sitte å surre med egne dystre tanker over en stadig tommere flaske, så går det ikke. Jeg regner med at både Hemingway og Bukowski rister på hodet fra der de måtte befinne seg.

Mer virussurr i morgen.