Fotball i hagen med boblejakke, kjole og nisselue |
Nå handler isolasjonen vår mindre om frykt. Joda, vi går her og venter på å bli syke. Hvert stikk i brystet eller nys tolkes som om det er døden selv som kommer. Men vi har allikevel glidd over i en ny normal. Dette er vi vandt til nå. Å sitte i isolasjon, vente på sykdommen. Det kommer til å bli rart om vi går klar av viruset. Kanskje vi er syke nå, med minimale symptomer?
Vel, nå fokuserer vi på å være sammen på en fornuftig måte uten å bli uvenner eller lei hverandre. Nei, det er ikke som å være på ferie. Alle tilbudene vi ville brukt på ferie er stengt. Far kan ikke ta seg en ferieøl til lunsj. Vi kan ikke gå på lekeplass engang. Disse ble stengt i morges. Kun nedi storbyen er lekeplassene åpne, de som bor i leiligheter må få luftet barna et minimum. Vi som bor i forstaden, med liten hage, egen trampoline, plass til å sparke ball, -vi har ikke rett på lekeplassbruk. Vi mistenker at nabofamilien sniker seg avgårde grytidlig, slik at barna skal få brenne krutt mellom sju og åtte hver morgen på lekeplass, før alle andre kommer.
Så langt har vi brukt formiddagene i skogen og ettermiddagene til å irritere hverandre hjemme, se film, rydde, vaske, leke og luke i hagen.
I dag var det gøy å male et tre med fersk leire |
Vi er også blitt kreative i matveien. Kikker i skafferiet og fryseren, hva kan vi lage selv? Hjemmelaget pasta står på planen i morgen. Halvgrove rundstykker står nå og hever på benken. (Det er uvanlig å bake selv i Tyskland, all den tid det er bakeri på HVERT hjørne). Senere i uken blir det rester av fiskegrateng, hjemmelagd tynnbunnspizza og andre lekre saker.
Hvis dette trekker ut, i ukesvis. Så blir det snuskrise her. Går far tom for snus blir det egen blogg om kun snus-abstinens.
God tirsdag, håper vi blogges i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar